Spis av naturen

Ikke hørt om almenøttsalat, sier du? Ikke så rart, almenøtter er nytt for meg også, men du har helt sikkert sett dem før.
For noen uker siden var Helle og jeg på kurs i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund der vi lærte om ville vekster i naturen, eller for den saks skyld, vekster som vokser vilt i veikanten, midtrabatter i trafikken eller rett og slett som ugress i hagen. De fleste vet at løvetann og brennesle er spiselig, men det er kanskje ikke fullt så mange som kjenner til almenøttens fortreffelighet.
Navnet lyver i den forstand at det skal godt gjøres å forveksle de små, tynne bladene med en nøtt. De er faktisk så tynne at de ikke en gang kan kalles løvtynne, men de smaker altså ganske godt, litt søtt og litt syrlig, ikke helt ulikt agurk. Du har garantert sett dem når de har løsnet fra trærne, og den friske lyse grønnfargen har falmet og bladene har tørket inn og blitt lysebrune. Da ligger de tett i tett under almetrærne.
Friske almenøtter er derimot en perfekt basis for en enkel salat. I vårt tilfelle gjorde vi det ikke mer avansert enn at vi skar opp honningmelon i små biter og blandet det med almenøttene vi hadde plukket. Bare pass på å rense dem ordentlig. De har en liten stilk som du napper av, men de vokser i store klynger så du kniper av en haug på en gang og slipper således å pelle av blad for blad. Alt du trenger å gjøre da er å skylle dem forsiktig. Server med en enkel vinaigrette der du har blandet litt olivenolje og sitronsaft, dijonsennep, salt og pepper, samt litt hvitløk.
Nam!