Første dag i denne måneden, altså 1. juli, fylte nasjonen Canada 150 år. Det er en begivenhet som har vært behørig markert i hele juli, og toneangivende Rolling Stone Magazine stiller på forsiden av sin ferske utgave spørsmålet «Justin Trudeau – why can’t he be our new president?» om mannen de undrer på om kan være den frie verdens beste håp.

Canada er tynt befolket (35 millioner innbyggere), men med et areal som gjør det til verdens nest største land, kun forbigått av Russland. Det er også ganske annerledes fra sin mer notorisk kjente nabo i sør, der et mannebarn fungerer i rollen som president. En streng våpenlovgivning, åpen innvandringspolitikk og fallende arbeidsledighet preger dagens moderne Canada, i en betydelig kontrast til stoda i USA.

Men OK, dette skal ikke handle om kanadisk politikk, men kanadisk musikk. Derfor, på denne jubileumsmånedens siste dag, markerer jeg på min beskjedne måte med en egen spilleliste der jeg har samlet 150 kjente og mindre kjente artister av kanadisk opphav. «Alle» vet at Leonard Cohen, Bryan Adams, Neil Young og Joni Mitchell er kanadiske, men de er jommen i selskap med mange andre kremnavn. Crash Test Dummies, The Weeknd, Ian & Sylvia, The Band (flertallet av medlemmene er kanadiske), Barenaked Ladies, Ron Sexmith, Buffy Sainte-Marie, Terry Jacks, k.d. lang, Jane Siberry, Sarah McLachlan, Gordon Lightfoot, Drake, Timber Timbre, Destroyer, Colter Wall, Men Without Hats – alle er kanadiske, og listen er enda mye lenger. Kanadisk musikk er – og har alltid vært – hot shit.

Det har jeg nå fått bevis for at flere synes. Dette innlegget diskuteres så det suser i sosiale medier, der forslagene har haglet inn etter at jeg først la det ut. Derfor er listen nå kraftig utvidet. Alt etter Amos Garretts «My Jug And I» er resultat av dette engasjementet, så takk til alle som har bidratt.

Les også: Med godt humør og rosévin langs Canal du Midi

Enkelte artister er representert to ganger. Eksempelvis er Neil Young med både som soloartist og som medlem av Buffalo Springfield, og Robbie Robertson er til stede både som soloartist og som primus motor i The Band. Ian og Sylvia Tyson er med både som soloartister og duo, og The Weeknd (som egentlig heter Abel Makkonen Tesfaye) er også med som gjest på Bellys «Might Not». Belly er for øvrig en rapper av palestinsk opphav hvis fødenavn er Ahmad Balshe og må ikke forveksles med det amerikanske bandet av samme navn.

Jeg har dessuten helt bevisst utelatt noen kanadiske artister jeg ikke kan utstå – Céline Dion, Nickelback og Saga – men ellers skal listen vise et godt tverrsnitt av hva jubilanten har å by på musikalsk. Det er ikke snaut.

Sjekk også: 241 årsaker til å digge USA

Så altså, en forsinket gratulerer med dagen til Canada herfra, med det jeg oppfatter som det beste innen kanadisk musikk. Avslutningsvis må jeg beklage at Matthew Goods fantastiske «Pledge Of Allegiance» kun er tilgjengelig i Spotify og ikke Tidal. Derfor må Tidal-brukerne klare seg uten. Uansett, god fornøyelse!