Maria Solheim
«Dance Around The Living Room»
(Kirkelig Kulturverksted, single)
[usr 6 text=»false»]

Man skulle tro vi hadde vært nok innendørs de siste 18 månedene, men her er en sang som feirer nettopp innelivet, vel å merke hvis du har noen å være glad i som du kan dele tiden med. Da jeg var ute og gikk i regnet i sted fikk jeg det for meg å høre den nye Maria Solheim-singlen «Dance Around The Living Room» som kom i dag. Det er en duett med Monobird alias Jørn Åleskjær fra The Loch Ness Mouse, og etter de første par strofene var det som jeg befant meg i en stråle av noe utenomjordisk fint. Riktignok gikk jeg med paraply og holdt meg tørr, men det stusslige høstværet var simpelthen erstattet av lys og glede som ved et trylleslag. Med «Dance Around The Living Room» på repeat ble spaserturen en fest, der jeg nærmest småtrippet nedover gaten og sang med på denne helt usedvanlig umiddelbare og idiotisk fengende sangen.

– Dette er lørdagsgodtet fra albumet. Helt fra låten var på skissestadiet har jeg tatt den frem og nynnet på den når jeg trengte å senke skuldrene litt, forteller Maria Solheim i pressemeldingen som ble sendt ut i dag. Rent bortsett fra at den ble fredagsgodt for mitt vedkommende, forstår jeg jo hva hun mener.

Dette er dessuten Maria som vi vel aldri har hørt henne før. Gjennom til nå seks plater (hun har også gitt ut to barneplater sammen med Silje Sirnes Winje) har hun vært en garantist for fine sanger med et forholdsvis bredt nedslagsfelt i smeltedigelen pop, rock, viser og jazz med innslag av både det ene og det andre, men aldri kan jeg huske å ha hørt henne så sprudlende og intenst livsglad som på «Dance Around The Living Room».

Som tittelen antyder er dette en dansbar sang, men det er først og fremst en utrolig iørefallende, uskyldsren poplåt av helt klassisk støpning. Det er pop av den lettbente sorten (sagt i beste mening), beslektet med for eksempel Nick Lowes «Cruel To Be Kind», The Margarets’ «Alain Delon» eller The Lilac Times «Return To Yesterday», sanger som høres ut som noe du trekker ut av ermet uten fnugg av anstrengelse, men som kun de færreste får til.

Teksten er såre enkel uten annet budskap enn at det beste i verden er å møte den rette personen å være glad i og bekymringsløst danse seg gjennom tilværelsen.

I wanna dance around the living room
When I’m with you
I wanna live around the dancing room
And I hope you want it too

Noen ganger trenger man ikke ha større ambisjoner. Selv om livet kan være en alvorlig ting, er det slike små innslag av tøylesløs eskapisme som «Dance Around The Living Room» vitterlig er, som loser oss gjennom og som gjør at vi holder ut de prøvelser vi utsettes for som mennesker.

Dette er tredje single fra Maria Solheims nye plate The Bird Has Flown som slippes 5. november. Den er strøkent produsert av Geir Sundstøl (selv plateaktuell med den strålende St. Hanshaugen Steel) som også spiller gitarer, og med på laget er også Jo Berger Myhre på kontrabass og Erland Dahlen på trommer og sag. Det låter som en million dollars, og med Jørn Åleskjær som duettpartner og medkomponist blir det hele enda litt bedre.

Fra før har vi hørt to låter fra det kommende albumet, Grand Prix-bidraget «Nordlyset» og «The Willow Tree», begge to strålende fine sanger. Det er med andre ord all mulig grunn til å glede seg til 5. november, men om vi får flere innslag så deilig iørefallende som «Dance Around The Living Room» spørs vel. Det er nok heller ikke meningen. Når Maria kaller sangen lørdagsgodtet på albumet sier det seg selv at den skiller seg ut. Utfordringen som lytter blir i grunnen å motstå fristelsen til å spille denne på repeat hele tiden og faktisk høre på hva annet Maria har på hjertet. Det pleier å ha ganske høy verdi, det også.

Men for å oppsummere: «Dance Around The Living Room» er dansbar popmusikk som er så spretten i steget at sommeren banker på høstdøra og skyver vekk både regn, uværsskyer og mørketid, iallfall i de tre minutter og elleve sekundene den varer. Blir det for kortvarig for deg, er det bare å spille den en gang til. Og en gang til. Og en gang … ja, du forstår.

I forbindelse med denne anmeldelsen har jeg laget en veldig kort spilleliste, simpelthen for å gi brødrene Jørn og Ole Johannes Åleskjær litt velfortjent honnør. Så vidt jeg har forstått er ikke Jørn lenger med i The Loch Ness Mouse som musiker, men bidrar fremdeles på låtskriversiden. Derimot er han å høre i det ferske prosjektet Svart Fredag sammen med Ravi som i sommer ga ut den flotte singlen «På et lite sted», og begge Åleskjær-brødrene skriver og jobber med amerikaneren Gary Olson (eks-The Ladybug Transistor). Hans nydelige single «A House In Provence» kom forrige fredag, og er første smakebit fra det kommende andre soloalbumet hans. En ny single med The Loch Ness Mouse, Elvira Nikolaisen-duetten «Paul Cezanne», kom i august, og Ole Johannes’ solodebut «Waterways» rett før sommerferien. Disse fem sangene er lyden av to usedvanlig musikalske brødre som med noen utsøkte samarbeidspartnere har gitt meg vanvittig mye popglede de siste månedene.