Jørund Vålandsmyr & Menigheten
«Til dere som er lykkelige»
(Rootsy Music)
[usr 5 text=»false»]

Jørund Vålandsmyr, kjent som Norges høyeste countrysanger og mannen i front av bandet Country Heroes, har flere jern i ilden. Han har i noen år hatt fast plass i Frank Znort Quartet som spiller hver søndag på Blå i Oslo, «fucking up your Mondays», og det siste halvåret eller så har han spilt konserter med sitt nye band Jørund Vålandsmyr & Menigheten, som vår mann beskrev for meg som mer new wave-aktig da han fortalte meg om soloprosjektet sitt første gang.

I morgen er den første singlen ute, med den smått anklagende tittelen «Til dere som er lykkelige». Dette er tittelkuttet fra debutalbumet som skal ut i november, og vi kan trygt si disse første to minutter og 48 minuttene lover godt.

«Til dere som er lykkelige» er en skarpskåren, streit rocker, med en sedvanlig god melodi slik vi er blitt vant til fra Jørunds hånd. Her benytter han et enkelt kvartettformat med kassegitar (Jørund selv), el-gitar (Jørn Raknes, som også har et lap steel-innslag uten at det blir veldig country av den grunn), Hans Wagner (bass) og Finn Håkon Borgi (trommer). Det er kort, kontant og konsist, velspilt og fint produsert av Ole Øvstedal. Menigheten er – på bakgrunn av denne singlen iallfall – en hardtslående enhet.

Alle med kjennskap til Country Heroes vil kunne skrive under på at Jørund synger utmerket country, på engelsk. Nå får vi bevis for at han også kan synge utmerket rock, på norsk. Eller på arendalsdialekt, for å være presis. Du tar ham på r’ene, men det er jo mest av alt sjarmerende. Det som muligens blir litt borte på vei fra country til rock er Jørunds monumentalt stødige stemme. I denne settingen med Menigheten virker han muligens litt mer utrygg, og noe av autoriteten er borte. Men for all del. Jørunds stemme er like fløyelsmykt flott som alltid, og han synger sin sang med stor empati, muligens fordi den også har et snev av selvbiografi, skrevet i kompaniskap med Bernhard Vigen.

Tittelkuttet fra Country Heroes’ debutalbum «Southern Insecurity» var en utilslørt selvopplevd flukt fra heimen-fortelling, om snevert småbyliv, strengt hjem, usikkerhet i møte med en ny tilværelse og et altutslettende ønske om å følge egne drømmer. Jørund fremsto litt «Thunder Road»-aktig («It’s a town full of losers, I’m pulling out of here to win»), og med Country Heroes har han skrevet og sunget flere beslektede sanger om både ensomhet og identitetsjakt. «Til dere som er lykkelige» er litt i samme gate, men Jørund understreker: «Noe selvbiografi kan spores i linjene, men løgner er jo stort sett bedre enn sannheten.»

I «Til dere som er lykkelige» møter vi en mann litt beslektet med Jørund, men ikke helt. Hovedpersonen i sangen har flyttet til storbyen for mange år siden, med hjertet fullt av drømmer som aldri slo til. Han har aldri funnet seg til rette og sitter med nesa begravd i ølen på en sliten bule et sted.

Prøvde å te seg som en kar
Søkte om umulige svar
Men ble bare overlatt
Til søvnløshet og livets natt

Tømte i seg masse øl
Begynte sakte å gynge sjøl
Men han liker ingen her
Blir nok aldri mer enn sær

Så der sitter han, i bitter resignasjon, skulende på alle de «lykkelige» menneskene som passerer i livet hans. Jørunds evne til å se mennesker er et av hans store fortrinn som tekstforfatter, og i hvilken grad han suger erfaringer fra eget bryst kan vi bare spekulere i. Poenget er først og fremst at «Til dere som er lykkelige» er et første skritt på nok et spennende kapittel i soga om en ung mann som reiste fra småby til storby, med ønske om en bedre tilværelse. I motsetning til hovedpersonen i sangen har Jørund lykkes i sitt forsett, men han synger sitt refreng med stor overbevisning:

Men en ensom fyr drar aldri hjem
Flykter bare i seg selv
Vil alltid være uønska
På steder som en kun blir glømt av

Det er premiere på «Til dere som er lykkelige» på Mitt liv som Erik her og nå. Hør den på Soundcloud-lenken her, så kan den spilles på din foretrukne strømmetjeneste fra i morgen.

Sjekk også: Bruce Springsteens 70 beste sanger