Rachid Taha døde i går, 59 år gammel, av et hjerteslag mens han sov. Triste saker, med tanke på alderen og at han garantert hadde mye mer å gi. Taha er ikke veldig kjent i Norge, men den algeriskfødte, frankrikebaserte artisten vakte oppsikt med sin musikk over hele verden. Han samarbeidet med Brian Eno, Steve Hillage, Mick Jones, Fela Kuti, Femi Kuti, Seun Kuti, Patti Smith, Dengue Fever og mange andre internasjonale størrelser og ga ut en form for anarkistisk verdensmusikk der han uten å blunke kunne blande raï, punk, techno, pop, jazz og hva du nå kunne kaste mot ham.

Jeg skal innrømme at mitt kjennskap til Tahas katalog er begrenset og at jeg som så mange andre nok hadde størst glede av hans enestående versjon av The Clash’ «Rock The Casbah» som han omdøpte til «Rock El Casbah». I går hadde jeg et innlegg her på bloggen som engasjerte noe voldsomt, der jeg stilte spørsmålet rundt ti låter og hvorvidt originalen eller coverversjonen er å foretrekke. Jeg kan gjøre det samme her. Tahas tolkning av The Clash’ udiskutable mesterstykke er minst like bra som originalen. Han spilte den opprinnelig inn på 2004-utgivelsen Tékitoi, men i klippet over finner du en fantastisk liveversjon der The Clash-gitarist Mick Jones er gjest. Det låter helt vilt fett!

Men sjekk for all del ut Rachid Tahas øvrige katalog. Så vidt jeg vet ligger rubb og stubb av soloplatene hans på Spotify, samt et album med hans første band, Carte de Séjour. Her kommer skattene tett som hagl!

Sjekk også: Hvilken er best av originalen og coverversjonen?