For tre år siden ga Familieforetaket ut den oppsiktsvekkende debutplaten Going North. Som lyn fra klar himmel kom dette vidunderet av en plate av alle steder fra den vesle vestlandsbygda Stord som hverken den gang eller nå er kjent for sitt store, blomstrende musikkmiljø. Men der ved fjorden sitter altså en drivende dyktig sanger og låtskriver som heter Cecilie Anna Rønhovde, og som snart er klar med sitt tredje album. I Familieforetaket delte hun mikrofon med to mannlige vokalister, men med oppfølgerplaten I’m Here (2017) endret hun like godt artistnavn til Cecilie Anna og sang alt selv. Til tross for at de forskjellige vokalistene ga Familieforetaket en viss dynamikk, tror jeg i grunnen det var greit.
I dag er det premiere her på bloggen på single nummer en fra det kommende albumet New Bird. Den heter «Follow You» og er en så naken sang som du bare kan forestille deg, en sakral trøstevise som blottlegger en melodisk sans som er udiskutabel samtidig som det er lett å se at Cecilie Anna er en artist med en viss visjon.
Teksten er tvetydig. Den kan kanskje handle om å vandre i Vårherres lys eller i kjærlighetens og medmenneskelighetens lys. Presseskrivet sier noe litt annet. Ifølge det lager sangen «ein krans, eit omriss av rommet i oss som lengtar etter trøyst og kjærleik når me har det vanskeleg».
When the night falls and I
lay my head to rest
And the sky turns so weak
And falls into the night
I have done all I can to follow you
Cause from your heart
A light shines on me
Det er godt formulert, og Cecilie Anna synger ordene med kraft i stemmen, kun akkompagnert av en knøttliten synth med 37 tangenter som hun kaller «Synthia». Akkurat som i den vevre sangerens stemme er det mye skjult styrke i en liten synth, og den «hermer» lyden av et kirkeorgel med klang og kraft og inderlighet. Bedre eksempel på at «less is more» klarer jeg nesten ikke forestille meg. At sangen er så kort som den er, to vers og to refreng unnagjort på to minutter og 46 sekunder, sier også en del. For hva skal man vel bruke så mye tid på når man kan gjøre det så kort og konsist som dette? «Follow You» er en sang som ikke trenger mer, den er tilnærmet minimalistisk perfekt.
Jeg skal dog innrømme at jeg er smått skeptisk til «Follow You» som singlevalg. Den er en veldig typisk åpningslåt på et album (den kunne strengt tatt også fungert som avslutning, iallfall om vi skal legge vekt på det musikalske), og er kanskje litt vel nedpå. På den annen side inneholder heller ikke resten av det kommende albumet New Bird (utgivelse 25. oktober) musikk som vil få naboen til å ringe politiet. Cecilie Annas foretrukne musikalske landskap er av det lavmælte, stillfarne og subtile slaget. Hun er langt mer inspirert av folk som Joe Henry og Bonnie ‘Prince’ Billy (sistnevnte er gjenstand for en egen sang på albumet) enn av, si… Lenny Kravitz eller Roger Waters.
«Follow You» er i bunn og grunn en nydelig sang det er mildt krevende å beskytte seg mot, en sang (nesten) til å bli religiøs av. Har du tre minutter å avse kan du høre den her og nå, eller i vanlige strømmetjenester fra i morgen.
Sjekk også: Iain Matthews’ fantastiske nye versjon av «Woodstock»