Premiere: Her er videoen til Sweethearts fabelaktige nye single «Ghosts»

Foto: Erik Valebrokk
Anne Mette Hårdnes, John Arne Ø. «Warren Zevon» Gundersen og Frode Bjørnstad er Sweetheart versjon 2.0. Foto: Erik Valebrokk
Ghosts cover - Premiere: Her er videoen til Sweethearts fabelaktige nye single «Ghosts»
Sweetheart
«Ghosts»
(Mother Likes
It Records)
6 out of 6 stars

Rett før jul i fjor singledebuterte Sweetheart, et band jeg aldri hadde hørt om, etter 13 års dvale. «World War 3» var en stillfaren refleksjon over et forhold i krise for kassegitar, pedal steel og piano, en oppskrift som også følges på den nydelige oppfølgeren «Ghosts» som ble utgitt på vinyl (og digitalt) fredag. I dag er det premiere her på bloggen på den flotte videoen laget av bandets steelgitarist Frode Bjørnstad. Han hevder at det ikke er noen konkret dramaturgi her, men den er i mine øyne svært stemningsfull og kler sangen aldeles utmerket. Her er gamle super 8-opptak han har hentet fra familiens skattkiste av minner, hovedsaklig tatt opp i hjembygda Feiring ved sørenden av Mjøsa, koblet med opptak av bandmedlemmene i forskjellige settinger.

«Ghosts» er en grisevakker sang om tiden som går, om minnene våre som falmer og blir til spøkelser. Den er så stille og lavmælt at det ved første gjennomhøring nesten er som den ber om unnskyldning for sin blotte eksistens, men sett deg ned og lytt og det materialiserer seg en komposisjon som er så intenst vakker at den gir lys til det dypeste mørke.

«We can’t get younger and time is just running out, it runs like a river, it’s running wild», synger låtskriver og frontfigur John Arne Ø. Gundersen. Lite håp å øyne der, altså, men den eksistensielle teksten berører også det gode i livet, manifestert som «a ghost in the back of my mind». Jeg oppfatter «Ghosts» som mer ettertenksom enn deprimerende, selv om det er en alvorlig sang.

Opprinnelig eksisterte Sweetheart som et band fra 2003 til 2005 før det ble oppløst. I fjor gjenoppsto Sweetheart som trio, med originalmedlemmene John Arne og Frode, i tillegg til Anne Mette Hårdnes på piano og kor. I desember så jeg dem live, en overveldende positiv opplevelse. Deres modus operandi er sanger av samme slag som både «World War 3» og «Ghosts», og du kan høre et tredje eksempel på «When I Need You The Most» som er B-siden til «Ghosts» og også foreligger digitalt. På konserten jeg så fremførte de noe sånt som ti sanger, og jeg beskrev dem som at de plukker opp tråden der Ryan Adams’ album Heartbreaker slutter, tilsatt en dæsj av Ray LaMontagnes flotte album God Willin’ & The Creek Don’t Rise. La meg også ile til med å understreke at det er det musikalske landskapet jeg snakker om her og ikke sangene som sådan. De er så til de grader John Arnes egne, finslepne diamanter de tre musikerne forvaltet på fortreffelig vis.

Jeg aner ikke hvordan den første inkarnasjonen av Sweetheart lød, om det var enda bedre eller om John Arne har trengt de 13 årene som er gått på å modnes som låtskriver for så å vende tilbake til musikken. Lurt var det iallfall at han stablet på bena Sweetheart 2.0, og det vil jeg bare ha sagt, at når denne trioen spiller et sted nær deg så bør du ha en god unnskyldning for ikke å gå. Her er videoen:

Sjekk også: Dette er de beste låtene til Rosanne Cash

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.