Pelsjegerlitteraturen lever

Det er snart 200 år siden pelsjegerindustrien i Nord-Amerika var på høyden, en sentral del av koloniseringen av kontinentet og fordelingen av politisk makt i området. I kjølvannet av den amerikanske uavhengighetserklæringen og etableringen av De forente amerikanske stater i 1776, sto den britiske kolonimakten fremdeles sterkt, det samme gjaldt den franske i nord og spanske i sør. I en fin skvis i midten sto urbefolkningen, oppdelt i stammesamfunn som de forskjellige kolonistene inngikk flyktige allianser med for å sikre nye landområder og som ble overlatt til seg selv når det ikke lenger var bruk for dem.

Men det er en litt annen historie. Jeg har nettopp lest ferdig en ny roman av den amerikanske forfatteren Shannon Burke, og indianernes fall befinner seg mer i periferien av historien som fortelles. Jeg har ikke hatt gleden av å lese Burkes to første utgivelser – Safelight og Black Flies, begge 90-tallsromaner satt til New York City utgitt i 2004 og 2008 – men etter den glitrende Into The Savage Country har jeg åpenbart mer lesing foran meg. Gjennom finskåren prosa forteller Burke historien om et pelsjegerlag som legger ut for sesongen på tampen av storhetstiden hvor beveren på det nærmeste var utryddet fra de enorme fjellmassivene i Rocky Mountains, langt vest for St. Louis som på den tiden var sivilisasjonens siste utpost. Alt bortenfor var “the savage country” som Burke refererer til i tittelen.

Bokens handling utspiller seg i siste halvdel av 1820-tallet, da det kanadiske handelskompaniet Hudson’s Bay Company hadde enorm økonomisk innflytelse over og kontroll på store deler av den amerikanske pelsindustrien. Det fantes en del uavhengige jaktlag, og vi følger et av disse, etablert av en usympatisk, men svært sammensatt dandy fra St. Louis, Henry Layton. Historien fortelles retrospektivt av William Wyeth, en annen ung mann. En av tingene som binder dem sammen er deres misbilligende fedre. Begge er ute etter å hevde sitt renommé og vise at de duger.

Romanen er vakkert ført i pennen. Burke benytter et sobert, skarpskårent språk der lite eller ingenting føles overflødig. Han er heller ikke en forfatter med behov for å fortelle alt i kronologisk detalj. Han benytter seg ofte av grep der han fører handlingen uker eller måneder frem i tid (og sted), og forteller kun det han mener tjener historien. Wyeths stemme er nøktern, men han er en romanfigur som er troverdig, menneskelig, fylt av tro, tvil, empati og sinne. Både Wyeth og Layton er flerdimensjonale og interessante figurer, og forfatteren har plassert dem sammen med en rekke historiske personer som pelsjegerne Jim Bridger og Jedediah Smith, general Ashley og en tegner/kunstmaler ved navn Ferris som åpenbart er basert på virkelighetens Warren Angus Ferris som skrev Life In The Rocky Mountains, en serie “reisebrev” publisert mellom 1842 og 1844, basert på hans tid i American Fur Company i årene 1830-35.

Burke har tillatt seg enkelte historiske friheter, men brukt en sannsynlig ramme for hendelsene som finner sted. Into The Savage Country er en flott roman, og den er dessuten veldig spennende til tider. Vi kommer tett på naturen og det tøffe, brutale livet til dem som befant seg i denne villmarken. Dette er et typisk amerikansk tema, og boken blir nok neppe oversatt til norsk noen gang, men skulle du være interessert er boken å få kjøpt på Amazon.

Shannon Burke

Into The Savage Country

Pantheon

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *