Jeg likte de to første sesongene av Orange Is The New Black, Jenji Kohans superpopulære Netflix-serie basert på Piper Kermans memoarer. Begge sesonger var spennende, morsomme, rørende og, tror jeg, forholdsvis velskrevne, og ga et uvanlig perspektiv på fengselstilværelsen som til da i stor grad (med unntak av filmer av typen Ilsa, She Wolf Of The SS som neppe er helt sammenlignbar når det kommer til stykket) hadde vært en manneting på film og TV. OITNB fremsto rett og slett som litt fresh og var ganske så medrivende til tider. Ikke rart jeg gledet meg til sesong 3.

Den ble lagt ut på Netflix i sin helhet på fredag, og det kan jeg si med en gang: Bingewatchingen er avlyst. Etter å ha sett de to første episodene er det knapt så jeg kjenner igjen serien. Figurene (med visse unntak) er de samme, skuespillerne også, settingen, de oransje draktene og så videre. Men dialogen er aldeles ubrukelig! Den er hjelpeløst dårlig, og det virker som manusforfattere og produsenter har bestemt seg for å skru opp humorkvotienten og spenningskvotienten tilsvarende ned. Det hadde sikkert vært fint om dette var morsomt, men det er det svært sjelden.

Jeg noterer meg via OITNBs Wikipedia-side at sesong 3 er blitt møtt med veldig god kritikerrespons så langt, men jeg hopper av nå. Er det noen der ute som har sett mer enn de to første episodene og mener det bedrer seg, hører jeg gjerne fra dere, men livet er for kort til å se flere episoder som er så dårlige som de to første. Det er to timer jeg aldri får tilbake.