Star Wars: The Force Awakens
Regi: J.J. Abrams
Med: Daisy Ridley, John Boyega, Adam Driver, Harrison Ford
[usr 6 text=»false»]

For en fest! Den nye Star Wars-filmen, med undertittel The Force Awakens, er en ett hundre prosent vellykket fortsettelse av den opprinnelige trilogien (1977-1983), og et tilsvarende vellykket forsøk på å reise kjerringa etter de tidvis begredelige filmene fra 1999-2005. Jeg kan ikke for mitt bare liv huske sist jeg var så i hundre etter å ha sett en uforfalsket popcornfilm. Star Wars: The Force Awakens kunne sannsynligvis ikke vært bedre hvor mye enn regissør J.J. Abrams hadde forsøkt. Han har rett og slett skapt et perfekt stykke filmmagi. Og bare så det er understreket først som sist: Dette er ren og skjær underholdning. Det er alt. Du kan sikkert lese både det ene og det andre inn i historien som selvsagt skildrer kampen mellom det gode og det onde, men hva skulle vel det være godt for?

Handlingen i Star Wars: The Force Awakens tar opp tråden etter Return Of The Jedi fra 1983, vel å merke omlag 30 år senere. Mye har skjedd etter at Luke Skywalker (Mark Hamill) som den siste jediridder ødela dødsstjernen. Ondskapen er på nytt i ferd med å spre seg i denne galaksen, «langt, langt borte.» «Den første orden» har reist seg fra restene av det onde galaktiske imperiet og søker nå å spore opp Luke Skywalker og utslette republikken. Luke har imidlertid gått i eksil – ingen vet hvor – og hele filmen er en svært begivenhetsrik kamp for å finne ham.

Denne gangen er hovedpersonen – les; helten – en kvinne, og for en fantastisk kul figur Rey er. Hun spilles av 23 år gamle Daisy Ridley som er et funn av en heltinne. Rey blir uforvarende viklet inn i historien når Finn (John Boyega), en storm trooper som har desertert, kræsjlander på planeten Jakku sammen med roboten BB-8 som sitter på et kart som viser veien til Luke Skywalkers skjulested. Under en hesblesende flukt fra den første ordens styrker, klarer Rey, Finn og BB-8 å flykte fra Jakku i en gammel skraphaug som viser seg å være Millennium Falcon, romskipet til Han Solo (Harrison Ford) og Chewbacca, og gjett hvem som dukker opp litt senere. Jepp, en noget eldet Han Solo og hans hårete venn.

Uten å gå i videre detalj om handlingen kan jeg love intens spenning og gripende scener i to timer og et kvarter. Abrams har gjort en enestående regijobb, og manuset som er skrevet av ham selv i samarbeid med ringreven Lawrence Kasdan og Michael Arndt gjør all tenkelig ære på George Lucas’ opprinnelige visjon slik vi kjenner den fra de tre første filmene. Det er også gjensyn med prinsesse Leia – nå general Leia – i Carrie Fishers skikkelse, og robotene C-3PO og R-2 D-2 er også skrevet inn i handlingen. Sammen med den litt Wall-E-aktige BB-8 sørger de for en smule comic relief. Skurkene er selvfølgelig også svært onde slik seg hør og bør, og Kylo Ren som viser seg å være sønnen til Han Solo og prinsesse Leia er suverent spilt av Adam Driver, mest kjent fra TV-serien Girls.

Det er riktignok litt vanskelig å se, men det er Adam Driver som spiller den sortkledde og svært onde Kylo Ren. Foto: Lucasfilm
Det er riktignok litt vanskelig å se, men det er Adam Driver som spiller den sortkledde og svært onde Kylo Ren. Foto: Lucasfilm

Avslutningen skal jeg ikke røpe annet enn å si at den er som en Simple Minds-video på overdrive, og at den legger opp til en meget spennende fortsettelse i den foreløpig tittelløse episode 8 som får premiere så snart som 26. mai 2017. Det er bare å glede seg!

PS! Filmen fikk terningkast 3 i Dagbladet. Jeg lurer fælt på hva anmelderen går på.