Hvem har ikke drømt om å åpne et lite pensjonat på en laidback sydhavsøy eller en koselig restaurant i en italiensk landsby? Slike drømmer bunner som oftest i romantiske forestillinger om hvor utrolig idyllisk og vakker en slik tilværelse vil være, om late dager i hengekøya mellom to skyggefulle palmer, eller vandringer i vinmarkene til bonden som forsyner deg med den beste vinen i egnen, om takknemlige stamgjester som kommer igjen og igjen og anbefaler deg til hele sin velstående bekjentskapskrets.
Eller for den saks skyld, hvilken stresset byboer har ikke på et eller flere tidspunkt drømt om å flytte langt ut på landet og slippe unna jag og mas og rushtrafikk og spisse albuer og alt det meningsløse i tilværelsen?
Kåre Indrehus, ivrig og produktiv visesanger fra Ålesund og nå bosatt på Nøtterøy utenfor Tønsberg via noen år i Oslo, har nettopp gitt ut sitt tredje album, Livet på landet. Hans spesiale er sanger fulle av litt underlige, men poengterte og veloverveide betraktninger rundt livets mange paradokser. Et av disse paradoksene er nettopp drømmer av typen beskrevet over, og i tilfellet tittelkuttet på det nye albumet, helt konkret om livet på landet. De romantiske forestillingene har lett for å forsvinne som dugg for solen når du setter drømmen ut i livet. Da bytter du bare ut en type hverdag med en annen type hverdag, et sett problemer og frustrasjoner med et annet sett problemer og frustrasjoner.
Men eg er framleis i tvil om Tønsberg
for nøden er stor her på Nøtterøy
Og eg vil vi sei noken ord til alle som tror vi fant et paradis på jord
For livet her på landet er ikke bare gøy
Kåre Indrehus har tidligere skrevet om blant annet nybakte hundeeiere og velmenende veganere, og felles for karakterene i sangene hans er brutte illusjoner og en generelt uhellsvanger utgang. «Livet på landet» har mer enn en liten kjerne av selvbiografi over seg da den beskriver nettopp det Kåre og kona har gjort; de har flyttet til Nøtterøy, og der er det altså ikke bare gøy.
I dag kjører vi videopremiere for «Livet på landet» her på bloggen. Den er en form for meditasjon over livet på landet skutt i dempet sort/hvitt. Kåre anser den selv som sin beste video til nå og «Livet på landet» muligens også som hans beste sang. Det er lett å si seg enig.
Til vise å være er «Livet på landet» en smule uvanlig. En ting er at Kåre ikke er som andre visesangere hverken lyrisk eller tematisk, men sangen i seg selv er også litt alternativt arrangert. Den pene og stillfarne melodien er som vanlig fremført med kassegitar som hovedinstrument, men krydres med en skurrete fuzzgitar som gir en overraskende kontrast. Sangen er dessuten mer enn syv minutter lang, som må sies å være godt over gjennomsnittet. Det gir ham imidlertid nok tid til å understreke sitt poeng om «det harde livet på landet». La meg også legge til at sangen er en duett med kona Maria Ingrid Vosgraff Moro som har en nydelig stemme, som i grunnen er mye penere enn Kåres egen.
«Livet på landet» inneholder dessuten flere vokale virkemidler i form av noen vennlige «sha-la-la-er» og litt «indianerchant», som i sum gjør den til en karakteristisk form for Kåre Indrehus-sang, i den forstand at den ikke ligner på noe annet du har hørt. Dette er, som alltid, annerledes, underholdende og klokt.
Sjekk også: Kiss Me, Honey Honey, Kiss Me – en svermerisk spilleliste
Her kan du bestille det nye albumet til Kåre Indrehus på lekker vinyl