Mest Margarets siden Margarets – premiere på fantastisk ny Giske-single

Foto: Kristin Støylen
Giske er tilbake. Alex Rinde er her flankert av Ronnie MAG Larsen og Rune Berg. Foto: Kristin Støylen
COVER Fairground Song - Mest Margarets siden Margarets - premiere på fantastisk ny Giske-single
Giske
«Fairground Song»
(Lydbroderiet, single)
6 out of 6 stars

Da The Margarets la opp etter fire album var det en liten musikalsk tragedie som inntraff. Spesielt med debutalbumet What Kept You? fra 2002, men også de tre oppfølgerne, viste popkvintetten fra øya Giske utenfor Ålesund seg som målbærere av popmusikk så god som det lar seg gjøre å produsere. Med stilsikker melodisk sans og et utsøkt luftig lydbilde serverte de unge herrene uimotståelige, gitarbaserte poplåter som «Alain Delon», «Rubber Rubbish», «The Year Without A Summer», «She Caught The Last Bus Home» og «One Summer Night», moderne klassikere alle som en.

Etter at primus motor, hovedlåtskriver og gitarist Rune Berg hadde fortsatt med sitt andre kremband Number Seven Deli, etablert seg som soloartist og produsent for andre artister med sitt eget studio Lydbroderiet, dukket han opp igjen med trioen Giske og albumet Carousel Magic Spell i 2015 sammen med to andre blad Margarets, vokalist Alex Rinde og perkusjonist og tusenkunstner Ronnie MAG Larsen. Tre femtedels Margarets var så til de grader mye bedre enn ikke noe Margarets i det hele tatt, og trioen leverte et annerledes, men svært vakkert, nedpå og på alle måter innsmigrende album med fine sanger som «Join Me In Song In The Garden» og «Strangers In A New Town». Alle hjerter med sans for melodisk, pastoral britisklydende pop kunne glede seg stort.

Men nå, for svingende, er Giske tilbake med første smakebit fra sitt kommende andrealbum, og «Fairground Song» er som å høre The Margarets i velmaktsdagene. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at tiden hadde stått stille og at «Fairground Song» var den egentlige oppfølgeren til «Alain Delon»/«Rubber Rubbish», også kjent som tidenes beste single. Det første Giske-albumet var stillfarent, mer Nick Drake-aktig, mens «Fairground Song» er ren, umiddelbart fengende popmusikk av beste merke som kanskje også signaliserer at Giske drar på litt mer på album nummer to når det nå måtte dukke opp.

«Fairground Song» har alle kjennetegnene på plass som gjorde The Margarets så til de grader iørefallende: En melodi til å dø for, en melankolsk slagside som appellerer til alt som er sentimentalt uten å bli teit, et luftig lydbilde der du formelig er omgitt av den ville naturen gutta er vokst opp med ute i havgapet, og Alex Rindes stemme som synger med en inderlighet som er sjelden:

Hearts are beating
Engines running
The wheel is turning
The fairground comes alive

I tillegg til den etablerte trioen Giske med Rune, Ronnie og Alex, benytter de seg av Number Seven Delis rytmeseksjon (Simen Mæhlum og Per Amund Solberg) samt vokalist Johnny Palmer Hide på kor. To andre «usual suspects» fra telefonboken til Rune er også med; Marie Tveiten (The Northern Belle) på kor og Asbjørn Ribe på tangenter, mens Rune selv som alltid produserer.

At han benytter seg av sine faste tropper på denne måten bidrar nok en god del til det fantastiske resultatet som for å si det forsiktig er utsøkt lekkert og detaljrikt, men «Fairground Song» er aller mest et bevis på at Rune Berg er en enestående låtskriver og melodisnekker og at Alex Rinde er i stand til å skrive tekster som vekker følelser til live gjennom nydelige bilder, snapshots fra livet selv. «A faded memory coming back into view», synger han før det første refrenget trår til og lykken over å høre «nye» Giske er fullkommen. Dette ER The Margarets som om ingen verdens ting skulle ha skjedd siden bandets siste album kom i 2008, så får bare de to fraværende medlemmene Ante Giskeødegård og Lars Berg Giskeødegård ha meg unnskyldt: Det går bra uten deres nærvær også.

Til slutt må jeg bare få understreke en ting: At «Fairground Song» minner meg om låter som snart er 20 år gamle, betyr ikke at den er umoderne. Det betyr at den er tidløs. Dette er enkelt og greit det flotteste stykke popmusikk jeg har hørt på lenge!

And you send me spinning endlessly
Like young lovers on the Ferris wheel
See the lights from here to eternity
And for once in your life
There’s nowhere else you’d rather be

Her kan du høre sangen eksklusivt frem til fredag. Da blir den tilgjengelig der du ellers pleier å strømme musikk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.