Jeg må innrømme at jeg fikk et ørlite sjokk da det ble hvisket fortrolig til meg; «Madrugada er tilbake». Mot et løfte om ikke å si et ord til noen ble jeg del i en hemmelighet som nå er bekreftet: Madrugada, Norges kanskje mest populære norske rockband på 2000-tallet, gjenoppstår i februar 2019, med to gitarister som erstatning for Robert Burås som døde 12. juli 2007, og med det bidro til bandets oppløsning.

I 2019 er det 20 år siden Madrugada debuterte med den fantastiske 13-sporsplaten Industrial Silence. Det er et av norsk rocks virkelige mesterverk, en bauta av en plate som når jeg skriver disse ordene låter omtrent like fresht eller enda freshere enn da den ble utgitt. Industrial Silence er og blir en latterlig god plate.

I februar gjenoppstår Madrugada, i første omgang for to konserter. Det er riktignok et halvt år for tidlig for å markere utgivelsen av Industrial Silence som ble utgitt 30. august 1999, men det skal vi ikke bruke mot dem. Det virket som det lå i kortene at Madrugada ville gi seg en gang for alle da Burås ble funnet død, og de gjenværende medlemmene Sivert Høyem og Frode Jacobsen valgte å krone bandets karriere med å ferdigstille det allerede påbegynte femtealbumet som ble hetende Madrugada og en avslutningsturné i 2008.

Ti år etter viser det seg altså ikke å stemme. 1. og 2. februar inntar «nye» Madrugada scenen i Oslo Spektrum bandet de satte sitt opprinnelige punktum 15. november 2008. Men hvem er så «nye» Madrugada?

Med på den opprinnelige avslutningsturneen var en viss Cato Thomassen, kjent som frontfigur i Cato Salsa Experience, og sammen med Christer Knutsen vil han nå «erstatte» Robert Burås. De to gitaristene har spilt med Sivert Høyem i flere år nå, så at akkurat disse to blir medlemmer av  Madrugada er ingen kjempeoverraskelse. Det er derimot veldig kult. Det er nemlig ingen grunn til å tvile på at de vil gjøre jobben og vel så det. Madrugada anno 2019 kan bli Saker – med stor S. Moro er at også bandets originale trommeslager Jon Lauvland Pettersen som bare spilte på debuten og oppfølgeren The Nightly Disease også er tilbake, sammen med Sivert og Frode selvfølgelig.

Foto: Erik Valebrokk
Cato Salsa. Foto: Erik Valebrokk

– De første øvingene har vært fantastiske. Vi gleder oss enormt til å feire Industrial Silence i Oslo Spektrum, uttaler Sivert gjennom managementet Stageway.

Som kjent har Sivert hatt en svært solokarriere som for øvrig ble påbegynt før Madrugada ble oppløst. Per nå har han utgitt seks album under eget navn. Imidlertid trakk han seg fra det ferske bandprosjektet Paradise etter kun en EP, angivelig fordi det ble vanskelig å kombinere med hans andre prosjekter.

Frode Jacobsen har i årene etter Madrugada etablert seg som produsent for blant annet Ingrid Olava og Savoy, mens Jon Lauvland Pettersen blant annet har vært kulturhussjef i nordlandskommunen Hadsel og produsent for Arktisk kultursenter i Hammerfest.

Foto: Erik Valebrokk
Christer Knutsen. Foto: Erik Valebrokk

Første gang jeg hørte Madrugada kalte de seg Abbey’s Adoption og fremsto i mine ører som en litt skramlete gjeng med vel stor slagside i retning Pearl Jam. Da de et års tid senere dukket opp med sin første EP som Madrugada var det skjedd mye riktig, og da Industrial Silence dukket opp noen måneder senere var det ingen tvil: Her hadde Norges beste rockband dukket opp, og den posisjonen jobbet de hardt for å opprettholde i syv-åtte år. Sanger som «The Kids Are On High Street», «Blood Shot Adult Commitment», «Majesty», «Hands Up – I Love You» og Ane Brun-duetten «Lift Me» er for bærebjelker å regne i den norske rockkanonen.

Foreløpig er kun de to februarkonsertene bekreftet, men det er ingen grunn til å utelukke ny musikk. Angivelig vil ingen snakke åpent om det ennå, men jeg har mine mistanker om at Madrugada 2.0 (eller 3.0?) kan komme med ny musikk i løpet av 2019. Få ting vil glede meg mer.

Sjekk også: Whitney Rose – countryartist med schwung

Og nå, et gjenhør med Industrial Silence: