Er det nå Kristian Kaupang skal bli et kjent navn? Første smakebit fra det tredje albumet til den strålende popvisemakeren fra Larvik-traktene er en krystallklar søknad til jobben som hitkomponist. Ved første gjennomlytting kan riktignok «Hi» fremstå som en ganske unnselig ballade som tilsynelatende ikke gjør større vesen av sin eksistens, men så kommer den smygende og går rett i strupen på deg, godt hjulpet av Bendik Brænnes saksofon og Birris nydelige koring. For mitt vedkommende var det litt slik at jeg hadde guarden nede, og ble fullstendig overrumplet da jeg forsto hvor fin denne sangen faktisk er.

Kristians to første plater, Nærmere (2018) og I morra kjører du forbi (2020), var utsøkte i alt sitt vesen, men hvis «Hi» er representativ for innholdet på det kommende albumet Sorry, Tom er det liten tvil om at han har dratt på litt ekstra.

Jeg var veldig glad for å skrive liner notes til det forrige albumet til Kristian, og jeg er enda mer fornøyd med at Ole Johannes Åleskjær fra The Loch Ness Mouse har skrevet liner notes til den nye platen, på mitt forslag. Han er i tillegg til å være en av våre beste låtskrivere og popsnekkere en utmerket skribent og journalist med veldig god musikksmak. At han ordlegger seg adskillig bedre enn meg, gjør også mulighetene store for at nye Sorry, Tom på flere måter vil kunne være en enda sterkere plate enn I morra kjører du forbi. 27. mai får vi svaret.

Inntil så skjer er jeg stolt over å kunne presentere både låt- og videopremiere på «Hi» før den er ute på alle plattformer i morgen. Den har fått en smakfullt utseende tekstvideo laget av Birgithe Solstrand, men det er altså først og fremst sangen i seg selv som treffer meg. «Hi» er bygget rundt Kristians finstemte pianospill, og er en melodiøs fulltreffer med tekst som både kan være et uttrykk for dvaletilstanden samfunnet fremdeles befinner seg i på grunn av koronapandemien, men også for årstidene, og at etter mørke følger lys. Det er en utrolig stemningsfull og fin låt, som løftes til store høyder av Bendik og Birris gjestebidrag.

For øvrig elsker jeg åpningslinjen: «Det er høst i pusten til Coltrane, og det er høst i huet ditt» – det er veldig fint sagt.

Det på høy tid at flere får ørene opp for Kristian Kaupang. Han er en mann som ikke lenger bør forbli en godt bevart hemmelighet, men fortjener å være allemannseie. La det bli hans tur i 2022.