Festivalen Iceland Airwaves er litt som by:Larm, et gigantisk fellesløft i Reykjavik der et enormt antall artister får anledning til å vise seg frem for et stort publikum, som også teller internasjonale tilskuere og delegater fra alle kriker og kroker av verden. Årets festival starter på onsdag og varer til ut i de små timer natt til søndag, når Blood Orange som et av de store trekkplastrene starter sin konsert klokken 1 om natten. Spørs om jeg som skal med morgenfly i 7-tiden ikke sover da, men vi får nå se. I Reykjavik kan alt skje!

I år feirer Iceland Airwaves 20-årsjubileum og kan skilte med flere artister og arrangementer enn noen gang. Hele 240 band og artister skal spille i år, og de kommer fra 25 land, inkludert Norge som stiller med blant annet Fieh, Aurora, Cashmere Cat og Pom Poko. Internasjonale navn før øvrig er Girl Ray, Rejjie Snow, Natalie Prass, Stella Donnelly og Nadine Shah.

Imidlertid er hovedfokuset på islandske artister, noen av dem mer kjente enn andre. Den jeg ser aller mest frem til er nyklassisisten og ambientskaperen Ólafur Arnalds hvis nye album re:member er noe av det beste jeg har hørt i år. Ólafur er for øvrig også halvparten av duoen Kiasmos som jeg så på Iceland Airwaves for to år siden og var et av de klare høydepunktene for meg da. Dessverre spiller ikke Kiasmos i år, men andre band jeg er spent på å se igjen er blant annet Reykjavíkurdætur, AmabAdamA, Fufanu, Milkywhale og Benny Crespo’s Gang.

Men de aller fleste som spiller er totalt ukjente for meg. Her er både nytt og gammelt lokalt talent og en haug med navn som ikke sier meg stort. Jeg har samlet en liste på noe over 100 låter med artister fra årets festival som av en eller flere grunner gjør meg nysgjerrig, alle de nevnte inkludert. Selvsagt klarer jeg ikke se mer enn 100 konserter på fire dager, men jeg skal nå få med meg litt likevel. Rapport følger, men nå – musikk!

Les også: Norsk musikk før og nå – et historisk tilbakeblikk