Juleheftesensasjon! Truls og Trine er vendt tilbake etter 30 år

Arild Midthun, Dag E. Kolstad, Terje Nordberg
«Truls og Trine: Dragehornet»
(Egmont Kids Media)
[usr 6 text=»false»]

Hvem, lurer du kanskje, er Truls og Trine? Det er et betimelig spørsmål all den tid svaret er hovedpersonene i et norskprodusert julehefte som kom ut tre ganger, i årene 1983 til 1985. Men at søskenduoen nå er tilbake i en ny julefortellling som fører oss rett inn i norsk folklore og gammel overtro er faktisk intet mindre enn en sensasjonelt god nyhet for enkelte blant oss. Spesielt med tanke på at den nye historien Dragehornet er helt på høyde med sine tre, 30 år gamle forgjengere.

Serietegneren Arild Midthun var bare 19 år gammel da det første heftet, Truls og Trine redder julen, kom ut i 1983. Han var allerede en garvet tegner som ikke minst var kjent for Sirkus som ble trykket i Fantomet, en serie med ensidere à la André Franquins berømte serie om kontorbudet Viggo, en serie Midthun åpenbart var tungt inspirert av. I Truls og Trine-heftene ser vi imidlertid vel så mye eller mer av arven fra Asterix-tegneren Albert Uderzo. Blant de viktigste kjennetegnene i så måte er en imponerende detaljrikdom og veldig naturlig ganglag og bevegelser hos figurene. En annen fellesnevner – men da med adskillig flere serier enn Asterix – er at Truls og Trine-heftene alltid tar våre små venner langt av sted på spennende eventyr.

Les også: Tretti tusen varulver, men bare én Nemi

Da som nå er manus skrevet av Dag E. Kolstad og Terje Nordberg, to andre nestorer i det norske tegneseriemiljøet. Både Kolstad og Midthun var sentrale i Pyton-bladet som startet opp i 1986, Kolstad som redaktør, Midthun som innholdsleverandør. For øvrig må det legges til at Arild Midthun i dag er aller best kjent som Donald-tegner. Det er sågar gitt ut fire bøker der Donald-seriene hans, skrevet av ymse manusforfattere som Knut Nærum og Tormod Løkling er samlet under paraplyen Hall of Fame.

Den nye historien Dragehornet utspiller seg på julaften, og de siste forberedelsene på gården der Truls og Trine bor i et vakkert, norsk skoglandskap er i full gang. På låven er Fjøsnissen stressa av alt arbeidet, mens dyra har valgt å la ham i fred og står utenfor mens nissen feier og gjør høyet klart. Men der dukker Bergtore av Haugfolket opp med en bønn til Fjøsnissen om å hjelpe ham å finne det sagnomsuste Dragehornet som medgift til sin elskede Bergtoras far. Fjøsnissen nekter først, men lar seg motvillig overtale til å bli med av Truls og Trine, og dermed er eventyret i gang.

Les også: Pondus og atter Pondus

La meg for ordens skyld understreke at dette er en barneserie, men det er en barneserie også voksne kan ha stor glede og stort utbytte av. Trekløveret Kolstad/Nordberg/Midthun kan kunsten å fortelle en historie, og i likhet med de tre foregående albumene, Truls og Trine redder julen, Julemysteriet og Trolljul, er alt plettfritt gjennomført. Til syvende og sist hviler likevel Dragehornet også godt på Midthuns tegninger alene. Allerede i ung alder hadde han utviklet sin egen personlige stil, som til tross for de åpenbare inspirasjonskildene Uderzo og Franquin er umiskjennelig midthunsk. For ytterligere å plassere ham rent tegnemessig kan vi si at julehistoriene hans også trekker veksler på de berømte og avholdte nissetegningene til Kjell E. Midthun – som meg bekjent ikke har noe slektskap med Arild. Det betyr i klartekst at det formelig oser jul av Truls og Trine-eventyrene. Det er så du kjenner lukten av julegran og pepperkaker stige ut fra sidene i det lille heftet.

Det er et utrolig hyggelig gjensyn vi får her, og selv om tegningene skiller seg noe fra de gamle historiene (det har tross alt gått 30 år) er de også meget gjenkjennelige. Jeg har vel også en følelse av at vi får en ny Truls og Trine-fortelling allerede til neste år. Og året deretter. Og deretter… Altså, jeg tror Truls og Trine er tilbake for godt, og velkomne skal de jammen være.

Kjenner du ikke serien fra før, har jeg følgende oppfordring: Let etter dem på antikvariater og bruktmarkeder – de er verdt å lese.

Les også: Ute til lunch