James Lee Burke
«House Of The Rising Sun»
(Simon & Schuster)
[usr 5 text=»false»]

En ny roman av James Lee Burke er alltid en begivenhet – som inntreffer sånn omtrent en gang i året. Han har ikke sluttet å skrive om sin mest kjente figur, politimannen Dave Robicheaux, men de siste årene har han for det meste konsentrert seg om Holland-familien, i seriene om Hackberry Holland og Billy Bob Holland. House Of The Rising Sun handler om førstnevnte – og hans sønn Ishmael som er Billy Bobs onkel eller grandonkel (?) – og bygger således bro mellom de to seriene og fører dem med denne boken tettere sammen. Jeg har ikke slektstreet til Holland-familien helt klart for meg, så ha meg unnskyldt om jeg ikke har den fulle kontroll på hvem som er hvem nedover linjen.

House Of The Rising Sun er Burkes 34. roman totalt, siden han debuterte med Half Of Paradise i 1965. Det betyr at Burke begynner å dra seriøst på årene – han er 79 – men han har fremdeles evnen til å skrive en knakende god og ikke minst spennende kriminalroman. Omtrent en gang i året altså. Det er slett ikke dårlig, og Burke er faktisk en av de få krimforfatterne jeg følger slavisk. Sjangeren appellerer ikke like mye til meg i dag som den en gang gjorde, men jeg imøteser hver nye Burke-roman med forventing, og ikke bare det, også en visshet om at det jeg har i vente er veldig bra.

Og selvsagt er ikke House Of The Rising Sun noe unntak.

Åpningssekvensen finner sted i 1916, under den meksikanske revolusjonen som endret nasjonen en gang for alle og førte til at Mexico fikk sin grunnlov. I dette ormebolet av korrupte offiserer, stormannsgale revolusjonsledere, fattige opprørere, psykopatiske fotsoldater, leiesoldater, spioner og krigsprofitører finner vi Hackberry Holland som har blitt virvlet inn i kampene på leting etter sønnen Ishmael som leder et kompani amerikanske mørkhudete soldater. Det er en salig røre, med vold og grusomheter på alle kanter.

Flashback til 1891 og en yngre Hackberry Holland, falmet og alkoholisert Texas Ranger med betydelige kvinneproblemer på toppen av mye annet. Her får vi historien om hvordan han møter Ruby Dansen som blir Ishmaels mor, men også om hans eks-kone Maggie Bassett som på et tidspunkt har vært elskerinnen til den beryktede Harry Longabaugh alias Sundance Kid. I en scene møter vi Sundance, sammen med et annet medlem av Hole in the Wall-banden, Harvey Logan også kjent som Kid Curry.

Les også: Charlie Parker og spøkelsene

Flash forward til Frankrike i 1918, og det andre slaget ved Marne som kostet et sted mellom 235 000 og 328 000 døde, sårede og savnede. Her blir Ishmael såret og sendt hjem til USA og langvarig rekonvalens, og det er da den virkelige handlingen tar til.

I den innledende delen av boken har Hackberry stjålet en religiøs gjenstand, en kopp med stor betydning, fra den østerrikske våpenhandleren Arnold Beckman. Det kan være den hellige gral som Jesus drakk av, og i kampen for å få den tilbake gjør Beckman Ishmael til sitt hemmelige våpen og pressmiddel. I tillegg til de to kvinnene i Hackberrys liv, Maggie og Ruby, blir også bordellmammaen Beatrice DeMolay en del av miksen, og komplikasjonene lar ikke vente på seg. Hackberry er rettskaffen, sta og ekstremt voldelig, mens Beckman er ondskapen inkarnert, slu, utspekulert, totalt skruppelløs og alltid et skritt foran. Han har viktige venner og allierte, har politikere og øvrighetspersoner i lomma, og er med andre ord en livsfarlig fiende.

Dramaet som utspiller seg over mer enn 400 velskrevne sider er aldri kjedelig. House Of The Rising Sun er nok en gang James Lee Burke i toppform, og selv om han har enkelte lett gjenkjennelige fortellergrep, er han alltid en fryd å lese. Rent språklig ligger han dessuten et hestehode foran så å si alle kolleger i sjangeren. Få krimforfattere kan matche hans utsøkt poetiske touch.

Les også: Winter is coming