Hindi Zahra
Parkteatret
31. moktober 2015
[usr 5 text=»false»]

Oslo World Music Festival er kanskje ikke gjenstand for samme type oppmerksomhet eller publikumsoppslutning som Øya eller Norwegian Wood, men den lille, store festivalen som nå er i sitt 22. år med konserter på små og store scener spredd rundt i hovedstaden er virkelig den du skal følge med på om du vil få med deg spennende og litt «annerledes» musikk. Da mener jeg annerledes i den forstand at den i de færreste tilfeller minner særlig om for eksempel Avicii eller Adele for å ha nevnt to ytterpunkter innen den mer «tradisjonelle» populærmusikken.

I går opptrådte fantastiske Hindi Zahra med sitt svært kompetente seksmannsband på Parkteatret, og jeg skal hilse å si de leverte varene. Med «To The Forces», åpningssporet fra det ferske andrealbumet Homeland, sparket de i vei med en låt som nok minner mer om Tinariwen eller annen malisk ørkenblues enn den lettere pop/taffeljazz-musikken hun også flørter med. Det låt tungt, selvsikkert og intenst melodisk fra første tone, og Hindi Zahras vevre fremtoning bør ikke lure noen. Dette er en dame som kan lede et band og forføre et publikum. Hun er marokkansk av opprinnelse og har vært bosatt mange år i Paris, men det var fra starten hennes marokkanske/berberske opphav som syntes å dominere, selv om mye av materialet hun fremførte også var av det lettere slaget.

Bandet består av to gitarister, en multiinstrumentalist på tangenter, gitar og trompet, en trommeslager og en perkusjonist. Selv om Hindi Zahra er liten av vekst og bandmedlemmene troner fra et hode til halvannet over henne, beveger hun seg foran mikrofonen som det ytterst naturlige midtpunktet hun er. Musikken bukter seg gjennom lokalet, glir fra blues til pop til jazz og tilbake, mens Zahras glassklare og mildt autoritative stemme løfter låtene ytterligere ut til publikums ører. Det litt tafatte publikummet viste seg dog å være en tøff match for hennes små frierier, og hovedpersonene på scenen dro derfor det meste av lasset. Kun unntaksvis klarte de å få publikum med på litt forsiktig klapping. Akkurat det var veldig synd. Med litt mer deltagelse og entusiasme i salen kunne dette blitt en festaften uten like, men for all del, jeg skal ta på meg min del av ansvaret for at det ikke kokte. Vi nordboere er og blir reserverte og tilbakeholdne.

L1180132

Det står heldigvis ikke i veien for at vi kan sette pris på en stor musikalsk opplevelse når vi snubler over den. Hindi Zahra og seksmannsorkesteret hennes leverte en kanonkonsert på oppunder to timer, og skal man oppsummere og sammenligne ytterligere var det som om Robert Plant, Tinariwen, Souad Massi og Sade hadde satt hverandre stevne og slått opp telt på Parkteatrets scene i går kveld. Neste gang vil jeg se Hindi Zahra på et fullpakket og entusiastisk Rockefeller!

Sjekk også: Musikk til en italiensk aften