Det er populært i enkelte kretser å rynke på nesa av Sting, men den som ler sist ler ofte best. Hele veien til banken, for eksempel. Få nålevende artister har solgt flere plater enn den tidligere The Police-vokalisten som gikk solo i 1985, og samtidig har han i alle år fulgt sine egne innfall og tenkt annerledes – og ikke nødvendvigvis veldig kommersielt eller kalkulerende. Men det er selvsagt rart med det, han har nok penger til å kunne ta sjanser også, og er således i en gunstigere posisjon enn de fleste. I 2019 ble han vurdert til å ha en formue på 320 millioner britiske pund i sin Sunday Times Rich List. Følgelig var Sting en av de ti mest velhavende personene i britisk musikkindustri.

Nå er han 70 år gammel. Gordon Matthew Thomas Sumner ble født 2. oktober 1951, og det er klart at med et så langt navn er Sting enklere å huske. Det er da også navnet han benytter i alle sammenhenger. Alle kaller ham Sting, ingen kaller ham Gordon. Det gjelder også hans kone gjennom snart 30 år, Trudie Styler.

Selv har jeg alltid vært svak for Sting. Jeg har fulgt ham siden jeg kjøpte «Message In A Bottle» på single i 1979, og jeg digger ham fortsatt. De to første singlene fra det kommende albumet The Bridge, «If It’s Love» og «Rushing Water», er dessuten noe av det fresheste han har spilt inn av popmusikk siden… tja, The Police-tiden, og det er gledelig. Det skyldes kanskje at begge sangene er beslektet med den type pop-reggae The Police var så gode på, og begge får Sting til å høres yngre ut enn han har gjort på lenge. Kanskje han fikk blod på tann etter samarbeidet med reggaestjernen Shaggy i 2018? Albumet 44/876 føyer seg riktignok inn i rekken av ujevne «innfall» Sting har hatt i årenes løp, men er umiddelbart vesentlig lettere å forholde seg til enn for eksempel den klassiske utgivelsen Songs From The Labyrinth (2005).

Det skal sies at å være Sting-fan kan være en tålmodighetstest. Slett ikke alt han har gjort har vært like spennende – eller «for alle» – og platene hans er ofte av en smule variabel kvalitet. Det de likevel har felles er en usedvanlig musikalitet og ditto utforskertrang. Sting er en artist som aldri har stivnet i ett spor, men alltid beveget seg videre, på evig jakt etter nye musikalske uttrykksformer. De fem platene han ga ut med The Police i årene 1978 til 1983 var varierte så det holdt og viste en spennende utvikling, men det er ingenting sammenlignet med solokarrieren hans. Der har det foregått litt av hvert, for å si det mildt.

Jeg har i anledning 70-årsdagen laget en spilleliste med hele 100 sanger fra Stings regnbuefargede katalog. Her er selvsagt mine mange favoritter, «Bring On The Night», «Spirits In The Material World», «Love Is The Seventh Wave», «Desert Rose» og en haug andre, men også en del låter som ytterligere vil understreke Stings søkende vesen og glede over å samarbeide med andre artister. Du finner ham med så forskjellige navn som Frank Zappa, Zucchero, Craig David, Edin Karamazov og Cheb Mami – blant annet. Å si at han gjennom en karriere på mer enn 40 år har vært høyt og lavt, er på ingen måte noen overdrivelse. Det har vært mye Sting i monitor – og takk og pris for det. Han er og blir en fantastisk artist. Gratulerer med dagen!