I dag er Geir Rakvaag 60 år. Musikkjournalisten fra Nye Takter og Dagsavisen har gjennom noe i nærheten av en mannsalder gjort en fremragende innsats for populærmusikken, i en slik grad at jeg føler for å skrive noen ord i anledning dagen. Det er ikke noe jeg ville gjort for så mange andre musikkjournalister, hyggelig og dyktige som mange av våre kolleger enn er, men akkurat Geir er et forbilde som fortjener all ros han kan få.

Det er nemlig det med Geir at han er i besittelse av en musikalsk fordomsfrihet som er utrolig inspirerende, et kunnskapsnivå som er svært, svært imponerende, og ikke minst en anstendighet og redelighet som mer enn noe annet er et eksempel til etterfølgelse, noe jeg selv og flere andre som er ute i popmusikkens ærend bør ta lærdom av. Selv om Geir kan være syrlig og skarp, er han aldri slem, aldri ondskapsfull. Det tror jeg nok også mange artister har satt pris på gjennom årenes løp.

Jeg er usikker på når og hvor jeg møtte Geir første gang. Det kan ikke ha vært lenge etter at jeg begynte som musikkjournalist, eller «musikkjournalist» om du vil, høsten 1985. Det jeg derimot kan si med sikkerhet er at den høyreiste vestlendingen (fra Florø) var utsøkt hyggelig og vennlig fra dag én. Er det en ting Geir skal ha som menneske er at han er utrolig hyggelig.

Lørdag var jeg så heldig å se ham ekte forbauset da han uforvarende entret sin egen overraskelsesfest på Krøsset i Oslo som gode venner og kolleger hadde iscenesatt. Jeg vil tro et sted mellom 100 og 150 mennesker var samlet for å hylle jubilanten som trodde han skulle på popquiz. Med andre ord: folk stiller opp for Geir.

Selv om jeg altså har kjent Geir i anslagsvis 30 år, kjenner jeg ham egentlig ikke spesielt godt. Vi jobbet til og med sammen i Arbeiderbladet/Dagsavisen/Nye Takter noen år på slutten av 90-tallet, men har vi noen gang snakket om annet enn musikk? Jeg kommer iallfall ikke på at det har skjedd, men så handler da også veldig mye i Geirs liv – og mitt, for den saks skyld – om musikk. Den entusiasmen han klarer å frembringe i sine anmeldelser og den kunnskapen og forståelsen han legger for en dag også i sine artistintervjuer kan bare komme fra en mann som ER musikk.

Så takk for alt du har gjort for musikkjournalistikken, Geir, og for at du er sånn en fin fyr. Gratulerer med dagen!

Hilsen en beundrer