«I Told You»
(Mother Likes It Records)
[usr 6 text=»false»]

Oslobandet Label har skapt noe som kan minne om en egen kunstform ved at de så tro til inspirasjonskildene som mulig gjenskaper og rendyrker et sent 1960-/tidlig 1970-talls California-sound. Lyden av band og artister som The Beach Boys, America, Andrew Gold, Steely Dan og Boz Scaggs representerer bare et lite hjørne av svømmebassenget de plasker rundt i, og med finjustert sikte og utsøkt god smak plukker de med seg et element her, et element der, og gjør det til noe ugjenkallelig eget. Det er godt utført med tanke på hvor mange hooks, riff, melodilinjer og harmonier de har «lånt».

Mange store låtskrivere har gjort det til noe i nærheten av en æressak å stjele med stil. Blant de som har vært mest åpne om sine synder er gentlemanstyver som Nick Lowe og Per Gessle, og når det gjelder å kjenne igjen en god melodi som kommer slengende er ikke gutta i Label mye dårligere. Omtrent hver eneste sang de gir ut låter helt umiddelbart som noe du har hørt en million ganger før, og likevel klarer du ikke ta dem på noe helt konkret. Det er iallfall kul umulig for meg å si at akkurat det gitarriffet har de stjælt fra Jeff Baxter og akkurat de harmoniene er noe de har rappa fra Brian Wilson, men sangene er så å si bestandig av den typen du synger med på fra første tone, første gang du hører dem. Det må jo være en krevende øvelse, tenker jeg.

«Baby, Don’t Lose Your Temper», «Help Me, Athena» og «Summer Went Wrong» er tre av mange eksempler på slike låter – og tre av deres beste – men nå tror jeg jaggu meg de overgår seg selv med fantastiske «I Told You». Denne plettfrie sommersinglen kan meget vel være det mest skamløst fengende kvartetten har skrudd sammen til nå. Og den er umiddelbart gjenkjennelig!

«I Told You» har et flott driv, og for ørtende gang har Label skrudd sammen en låt som sender tankene rett til en kabriolet som slynger seg av sted i jevnt tempo langs en kalifornisk highway mens humøret er på topp og solen skinner, og det til tross for at vi denne gangen tas med på en to timer lang flytur – som ikke foregår i Californias luftrom heller. Og det sangen faktisk handler om er å være forelsket og å gi uttrykk for det, og ikke mista trua på dere to, selv om hun du er forelsket i prøver å si at hun ikke vil se deg mer, at det er «over like Greensleeves at the Fillmore». Det siste er en referanse til den kjente konsertpromotøren Bill Graham som alltid spilte «Greensleeves» over PA-anlegget når konsertene han arrangerte var over.

Protagonistens visshet om at han har to timer på seg, og at han befinner seg «eight miles high» med håpet om at hvis du sier de magiske ordene «jeg elsker deg» mange nok ganger, gjør ham optimistisk. Med et nytt sett av lovprisninger satser han på full uttelling for innsatsen: «I think you’re dynamite, and beautiful too, I think you’re one of a kind, and I love you».

Spørsmål: Hvor mange ganger kan du synge «I Told You» i en låt på tre minutter og 23 sekunder og slippe unna med det?
Svar: 88.

Jeg tror iallfall antall ganger Magnus Jacobsen synger «I Told You» er 88 ganger; 16 i første refreng, 32 i andre og 40 i tredje og siste. De siste fire gangene der han kunne sunget «I Told You» skifter han nesten umerkelig til «I Love You», og da har det vel ordna seg, da. Men uansett om jeg har talt helt riktig eller ikke, og hvorvidt svaret er 87, 88 eller 89, kunne bandet antagelig tatt kontakt med Guinness World Records og notert seg for en verdensrekord, særlig med tanke på at det ikke høres teit ut i det hele tatt.

Det innspillet får de helt gratis, og de skal sannelig få seks blanke stjerner av meg i samme omgang, også disse vederlagsfritt. Eller nesten. En plateanmelders privilegium er selvsagt gratis plater, og når Labels tredjealbum kommer – sannsynligvis ikke før i 2022 – skal de få lov til å forære meg et eksemplar. Utover det vil jeg egentlig bare si takk til herrene Magnus Jacobsen, Øyvind Svendsen, Dag Eirik Clausen og Daniel Wakim for at de lager så innmari fin sommermusikk.

OBS! Label har konsert på Revolver i Oslo på onsdag.