Eriks countryskole i ti leksjoner

Kanskje er ikke countrymusikk viktigere enn annen musikk, men det finnes nok av dem som fnyser av en håndverksmessig enestående musikkstil. Du MÅ ikke like countrymusikk, men den gjør livet ditt bedre. Helt sant. Velkommen til Eriks countryskole i ti enkle leksjoner!

Med unntak av blues finnes ingen musikalsk sjanger som i like stor grad bygger på klassiske overleveringstradisjoner enn countrymusikken. Gamle folketoner og folkeballader er den typen sanger som bestandig har vært der, og countrymusikken bringer denne tradisjonen videre – den forteller kort og godt om livene våre. På godt og vondt.

«Hva skjer hvis du spiller en countrysang baklengs?» er en velkjent vits i enkelte kretser. Svaret varierer avhengig av hvem som gjenforteller den, men det går i hovedsak ut på alt du får tilbake: Kjæresten, bikkja, bilen, huset og så videre. Å gjette seg til vitsens opphav krever neppe mensamedlemskap. Den refererer til countrymusikkens renommé som målbærer av den ypperste tristesse. «Ingen» har hørt en positiv eller lystig countrylåt.

Det skal ikke stikkes under en stol at det er en del oppleste og vedtatte «sannheter» om countrymusikk av nettopp denne typen, og det er en sjanger som for mange faller lett å latterliggjøre. Da programleder Thomas Felberg skulle introdusere countrykategorien under Spellemannprisen i vinter hadde han skiftet til «gøyalt» cowboykostyme og lekehest. Jeg var ikke til stede i salen – eller flue på veggen i de tusen hjem – men jeg kan vanskelig forestille meg at stort flere enn produsenten av showet syntes det var spesielt morsomt.

Heldigvis tas countrymusikken likevel på stort alvor blant mange. For at en sjanger eller et fenomen skal kunne parodieres og fleipes med, kreves også et visst publikum. Det befinner seg ikke bare i USA som er det åpenbare nedslagsfeltet for denne musikken, men over hele verden, også her i Norge. Det igjen gir et antall norske countryartister, og akkurat nå er norsk countrymusikk inne i en svært spennende tid. Miljøet er lite, men kvaliteten er skyhøy. Det kommer vi tilbake til.

Nå er det på tide å gi seg læringen i kast, og da må vi tilbake til countrymusikkens opprinnelse. Heng med!

Leksjon 1 – Slik begynte det

Den amerikanske kongressen har formelt anerkjent Bristol, Tennessee som countrymusikkens fødested. Det var her produsenten Ralph Peer i 1927 spilte inn The Bristol Sessions, av mange regnet som countrymusikkens Big Bang med de første innspillingene til Jimmie Rodgers og The Carter Family. Som alle slike påstander er også denne omdiskutert, og det er påpekt av enkelte historikere at andre tidlige innspillinger har hatt vel så stor betydning.

Musikkens opphav kan spores tilbake til de sørlige Appalachene, en fjellkjede som strekker seg gjennom store deler av det østlige USA og inn i Canada. Hit kom immigranter fra Europa med sin gamle folkemusikk og sine instrumenter, og gjennom noe sånt som 300 år utviklet musikken seg videre. The Carter Family, kalt countrymusikkens førstefamilie, er spesielt viktige i dette perspektivet. I innspilt form sørget de for at sanger som «Wabash Cannonball», «Can The Circle Be Unbroken», «Wildwood Flower» og «Keep On The Sunny Side» fikk en helt ny og større utbredelse. Heller ikke Jimmie Rodgers’ betydning skal underslås. Han regnes som en av de viktigste influensene på senere låtskrivere innen sjangeren.

Alle som har sett brødrene Coens film O Brother, Where Art Thou? fra 2000 vil kjenne til denne musikken, som også omtales som «old time music». Filmen følger tre rømlinger i det landlige Mississippi under depresjonstiden og er proppfull av sanger fra perioden.

Leksjon 2 – Countrymusikken utvikler seg

Fra å være muntlige overleveringer og underholdning i offentlige sammenhenger ble musikken i løpet av 20- og 30-tallet distribuert på to nye måter: Via radio og som plater. Med det kom også spredningen naturlig, ikke bare for countrymusikken, men for alle eksisterende sjangere. Over hele USA dukket det opp artister som hentet inspirasjon fra innspilt musikk, deriblant country. Det ukentlige radioshowet Grand Ole Opry som startet i 1925 og fremdeles holder på, regnes som helt avgjørende for utviklingen innen sjangeren.

I første omgang holdt countrymusikken seg i de amerikanske sørstatene, og nye generasjoner dukket opp i kjølvannet av de allerede nevnte pionerene. Musikken utviklet seg betydelig og nye subsjangere dukket snart opp: Vi fikk western swing, bluegrass og honky tonk, og countrymusikken hentet inspirasjon fra nye og gamle kilder; blues fra bomullsmarkene med opprinnelse i det som kalles «negro spirituals», jazz fra både New Orleans og andre steder i Amerika, og meksikansk rancheramusikk er viktige markører. Parallelt utviklet også deler av countrymusikken seg i retning boogie woogie, tidlig rock’n’roll og rockabilly.

Leksjon 3 – Tidlige viktige artister

Vi har vært innom countrymusikkens førstefamilie The Carter Family, og derfra kan vi gå direkte til Johnny Cash, den kanskje største countryartisten gjennom alle tider. June Carter ble syngende medlem av familien i ni-tiårsalderen, og hun ble senere Johnny Cash’ kone nummer to. Cash kom fra en lutfattig familie i Arkansas, og utviklet seg til å bli en artist og låtskriver av rang.

Det er likevel mulig vi foregriper begivenhetenes gang en smule her. Andre sentrale country- eller countryrelaterte artister som kom før Cash er for eksempel Bob Wills, Merle Travis, Bill Monroe, Lester Flatts & Earl Scruggs, Kitty Wells, Roy Acuff, Hank Thompson, Gene Autry, Lefty Frizzell, Ray Price og kanskje størst av dem alle i den forstand at han har påvirket så mange på låtskriversiden; Hank Williams.

Mer eller mindre samtidige artister av Cash som er viktige å holde rede på er George Jones, Tammy Wynette, Patsy Cline, Willie Nelson, Loretta Lynn, Merle Haggard, Waylon Jennings, Porter Wagoner, Dolly Parton, Charlie Rich, Jerry Jeff Walker, Guy Clark, Townes Van Zandt, Kris Kristofferson, Buck Owens, Tanya Tucker, Mel Tillis, Gram Parsons, Rodney Crowell, Emmylou Harris og Linda Ronstadt. For å ha nevnt noen ytterst få. Det kan for øvrig diskuteres om flere av disse – Ronstadt og Clark, for eksempel – først og fremst er countryartister eller om de favner bredere og/eller annerledes.

Du skal også være klar over at Johnny Cash’ datter Rosanne Cash og stedatter Carlene Carter (faren er legendariske Carl Smith) begge er suverene countryartister.

Leksjon 4 – Den «nye» countrybølgen

Midt på 80-tallet var den kommersielle countrymusikken blitt til et sorgens kapittel. I mange år hadde det pågått en utvikling for å gi sjangeren større utbredelse der en vanlig oppfatning blant produsentene i Nashville gikk på at den måtte «poppes» opp med forskjellige virkemidler. Det resulterte i en ren utvanning av den opprinnelige musikken med pompøse strykerarrangementer, innføringen av malplasserte synthesizere og så videre. Den rammet mange etablerte, gode artister som for eksempel Dolly Parton og Kenny Rogers, og det dukket opp nye band og artister som gikk samme vei. Eddie Rabbitt, Alabama, The Oak Ridge Boys, Crystal Gayle, Ronnie Milsap og George Strait var blant dem som helt bevisst gikk inn for en crossovereffekt som styrte countrymusikken i helt feil retning.

Slikt fører til en reaksjon, og i 1985 og -86 inntraff en aldri så liten revolusjon i form av artister som på forskjellige vis søkte å «rydde opp» i elendigheten. De kanskje mest kjente artistene som dukket opp nå var Dwight Yoakam, Steve Earle, Nanci Griffith, Lyle Lovett og Randy Travis. De var langt ifra alene. En lang rekke kremnavn dukket nå opp og ga ny legitimitet til den tradisjonelle Bakersfield-countryen, til honky tonk-country, til den mer låtskriverbaserte Texas-countryen og så videre.

Det var også på denne tiden jeg selv fikk ørene opp for countrymusikk, ikke minst på grunn av samleplaten A Town South Of Bakersfield. Det var da jeg hørte denne at jeg takket være artister som Rosie Flores, George Highfill, Katy Moffatt og Dwight Yoakam forsto at countrymusikk kunne være kult.

Leksjon 5 – Countrymusikken i dag

Countrymusikken anno 2018 er om mulig mer variert enn noen gang. Mange vil hevde at de mest populære artistene på de amerikanske countrylistene ikke er mye til countryartister. I skrivende stund toppes listen av duoen Florida Georgia Line som har slått seg sammen med popartisten, låtskriveren og produsenten Bebe Rexha på sangen «Meant To Be». Det er ren popmusikk, men sunget med countrytwang. Andre «tvilsomme» eksempler er Dan + Shay og Lady Antebellum, og Eric Church, Dierks Bentley, Maren Morris, Jake Owen og Cole Swindell er alle artister som rir mer enn én hest, for å si det på den måten.

Ser vi derimot bort fra den mest publikumsvennlige countrymusikken som like gjerne kan kalles pop er bildet desto hyggeligere. Kacey Musgraves har riktignok tatt steget over i popmusikken, men hennes siste plate, Golden Hour, er så full av velkomponerte låter at hun lykkes over all forventning med å fri til både pop- og countrypublikummet. Mer ukjente navn å merke seg er Whitney Rose, Aaron Lee Tasjan, Colter Wall, Sarah Shook & The Disarmers, Margo Price, Cale Tyson, Zephaniah Ohora, Sam Outlaw, Tyler Childers og John Moreland.

Såkalt «kredible» artister innen den utvidede countrysjangeren er Robert Ellis, Sturgill Simpson og Jason Isbell, artister som også til de grader er verdt å sjekke ut.

Leksjon 6 – Country av artister som ikke er countryartister

Du trenger ikke være countryartist for å spille country. Artister som Neil Young, Bruce Springsteen, Rolling Stones, The Byrds, Grateful Dead, Creedence Clearwater Revival og mange andre har spilt inn countrylåter uten at noen har kalt dem countryartister av den grunn. Her hjemme har vi også mange eksempler på det samme. Bare spør deLillos og Henning Kvitnes. Ingen av dem vil hevde å være countryartister, men hør for eksempel på deLillos’ «Sveve over byen» og Kvitnes’ «Jenta fra Änglagård». De er ikke langt unna country, for å si det forsiktig.

I dette ligger forståelsen av at veldig mye musikk i forskjellige sjangere ofte er påvirket av countrymusikken. Mange pop- eller rocklåter er ofte tuftet på helt elementære strukturer som er de samme i flere sjangere. Omarrangerer du sanger som Van Morrisons «Brown Eyed Girl», The Beatles’ «Nowhere Man» eller ABBAs «The Day Before You Came» får du det lett til å låte som countrymusikk.

Leksjon 7 – Hva handler countrymusikken om?

Det er riktig at countrymusikken ofte er trist, men det er ikke unikt for sjangeren. Innen pop, soul, blues, r’n’b og mange andre sjangere, handler det veldig ofte om alt som er vondt og vanskelig her i verden. Det er et mønster i at den beste kunsten gjerne oppstår når opphavspersonen har det tungt, og det gjelder også countrymusikken. De beste sangene er ofte tuftet på dyrekjøpte erfaringer.

Jeg tror årsaken til at countrymusikken resonnerer så sterkt i mange mennesker er nettopp at den handler om selve livet. Det er en høyst forutsigbar mekanisme i at det gir trøst å høre om andres elendighet, i den forstand at det viser at vi ikke står alene. Har du mistet kjæresten, er det andre i samme båt. Det å slite økonomisk er ikke noe som bare angår deg, og en rotløs tilværelse tilsynelatende uten mål eller mening gjør deg ikke spesiell. Dette er universelle fenomener som alle kan kjenne seg igjen i.

Enkelte låtskrivere og artister har også en mer litterær tilnærming til tekstmaterialet sitt. Guy Clark, John Prine, Townes Van Zandt, Lyle Lovett, Darden Smith, Nanci Griffith, Tom Russell og Gillian Welch er alle eksempler på artister som kan fortelle en novelle – eller for den saks skyld en roman – i sangs form. Gi dem fire minutter og fire vers, og de kan fortelle deg en historie som gjør inntrykk langt utover det å være en enkel sang.

Du får kanskje ikke tilbake din kjære hvis du spiller en countrylåt baklengs, men så ville det ikke lyde spesielt pent heller. Da er det sannsynligvis mer å hente i å høre på tekstene som kanskje kan gi den innsikten som trengs for å ta tak i en kjip situasjon.

Leksjon 8 – Countrymusikk i Norge

Her hjemme har vi grovt sett hatt tre perioder der countrymusikk har hatt en viss blomstringstid. Den første var på 70-tallet da artister som Lillian Askeland, Bjøro Håland, Benny Borg, Teddy Nelson og til en viss grad Jonas Fjeld Band gjorde country populært i Norge. Den andre perioden kan tidfestes til tidlig 90-tall da særlig Steinar Albrigtsen, Hellbillies og Somebody’s Darling satte fyr på hitlistene. På samme tid fikk også en artist som Claudia Scott fornyet oppmerksomhet nettopp på grunn av countrytilknytningen, og Trond Granlund så sitt snitt til en gang for alle å vende den kommersielle popmusikken ryggen og gjenoppsto som det vi på den tiden kalte «rootsartist».

Rootsbegrepet oppsto i et forsøk på å si noe om hvor countrymusikken kom fra. I uttrykket ligger en anerkjennelse av at dette er musikk som på ingen måte oppsto i forgårs, at artistene nå valgte å gå tilbake til røttene. Sine egne røtter var det muligens ikke alltid snakk om her, men i musikalsk forstand holdt uttrykket vann.

Akkurat nå er vi inne i den tredje «countrybølgen» i Norge, der mange av artistene benytter begrepet «americana» for å beskrive musikken sin. Det blir en slags samlebetegnelse på en hel haug forskjellige amerikanske stilretninger, og i enkelte tilfeller er det kanskje også en bedre merkelapp enn country.

I Oslo finnes et lite, men sammensveiset miljø med artister, musikere, management, agenter og plateselskaper som på et eller flere vis er involvert i countrymusikk. Blant de viktigste artistene er Malin Pettersen som nylig ga ut sin første soloplate, men også er primus motor i det mer rendyrkede countrybandet Lucky Lips, The Northern Belle, Silver Lining, Benedicte Brænden, Country Heroes, Darling West (som er i ferd med å skaffe seg et navn i USA) og Roger Græsberg & Foreningen som lager utmerket country på morsmålet. Andre, assosierte navn med tilknytning til samme miljø er Signe Marie Rustad, Torgeir Waldemar, Robert Moses, The Secret Sound Of Dreamwalkers og flere.

Leksjon 9 – Disse låtene MÅ du kjenne

Verden ville vært et fattigere sted uten countrymusikken. Nederst på denne siden finner du spillelisten «Jævla bra countrymusikk 2.0» med lenke til en spilleliste som nå rommer mer enn 350 essensielle eller i det minste veldig gode sanger. Siden 300 sanger kan virke litt overveldende, lister jeg her opp ti sanger du ikke kommer utenom. Jeg skal ikke si at det er de ti beste countrylåtene som er skrevet, og i morgen ville jeg sikkert valgt annerledes, men forstår du ikke hvor fint countrymusikk kan være når du hører disse er det faktisk ikke håp for deg.

1. Johnny Cash – «Folsom Prison Blues»
2. Son Volt – «Tear Stained Eye»
3. Merle Haggard – «Kern River»
4. Emmylou Harris – «Pancho & Lefty»
5. The Carter Family – «Can The Circle Be Unbroken»
6. Hank Williams – «Your Cheatin’ Heart»
7. Dwight Yoakam – «Guitars Cadillacs»
8. Hal Ketchum – «Past The Point Of Rescue»
9. Patsy Cline – «Crazy»
10. Gram Parsons – «Return Of The Grievous Angel»

Leksjon 10 – Slik lytter du til country

Nå som du har lært en del om country gjenstår bare en siste ting. For hva skal du med all denne kunnskapen om du ikke vet hvordan du kan bruke den på best mulige måte? Som den glupe leser vel har forstått er en av nøklene til å få fullt utbytte av musikken å faktisk høre på tekstene, men det er et par ting til du bør være klar over.

Som all musikk gjør også countrymusikken seg meget godt i levende live. Kommer det en countryartist til en konsertscene nær deg kan det hende du gjør deg selv – og vedkommende – en stor tjeneste ved å kjøpe billett. Men en kanskje enda viktigere lærdom er at countrymusikk er perfekt bilmusikk. Selv har jeg ikke en gang lappen, men hver gang jeg sitter i en bil og hører country blir jeg lykkelig. Dette har først og fremst med mytologi og klisjeer å gjøre. Jeg føler meg ganske trygg på at de fleste vil ha sett en film eller et TV-program som kombinerer bilkjøring og countrymusikk mer enn én gang, og det er fordi det funker som hånd i hanske.

Forutsatt at du kjører bil anbefaler jeg derfor å benytte deg av spillelisten under eller at du lager din egen liste med de kuleste countrylåtene du vet om. Helt ideelt foregår selvsagt kjøreturen på en amerikansk highway, men i mangel av en slik fungerer en norsk landevei helt utmerket. Bare sørg for å spille høyt nok!

Sjekk også: Singin’ In The Rain – spilleliste for oss som vil ha regn nå

OBS! Denne artikkelen står på trykk i siste utgave av magasinet 55+, der du også kan lese om Ari Behn, trendretten ramen, Morgan Kane, Island, topprestauranten El Celler de Can Roca og mye mer. Løp og kjøp!