Du har outlaws og du har outlaws. Om ikke dagens 80-åring er noen Billy The Kid eller Jesse James, er David Allan Coe iallfall en mann helt uten filter som har skaffet seg adskillige uvenner gjennom årenes løp. Den såkalte outlawcountryen ble et begrep på 70-tallet med allerede etaberte og ferske countryartister som blant annet Waylon Jennings, Willie Nelson, Lee Clayton, Merle Haggard, Johnny Cash, Kris Kristofferson, Guy Clark, Jessi Colter, Tanya Tucker, Billy Joe Shaver, Johnny Paycheck, George Jones og – ikke minst – David Allan Coe. Denne gjengen hadde til dels stor suksess med sine usminkede låter om livets harde realiteter.
«Karrieren» til David Allan Coe startet imidlertid på reformskole i niårsalderen, og de neste 20 årene var han inn og ut av ungdomsanstalter og fengsler, inkludert en treårsdom i Ohio Penitentiary. Han har hevdet at det var Screamin’ Jay Hawkins som han traff i fengsel som inspirerte ham til å begynne å skrive låter, og etter et fengselsopphold i 1967 dro han til Nashville og bodde i en likbil som sto parkert utenfor Ryman Auditorium. Slikt er jo simpelthen «the stuff of legends».
Coe platedebuterte med Penitentiary Blues i 1970, og ble snart leverandør av hits til andre artister, ikke minst Tanya Tucker som fikk braksuksess med hans nydelige «Would You Lay With Me (In A Field Of Stone)». Utover 70-tallet ga han ut plater av til dels skyhøy kvalitet, og sanger som «Crazy Mary», «A Sad Country Song», «I Still Sing The Old Songs», «Longhaired Redneck», «Free Born Rambling Man» og «Willie, Waylon And Me» er for ekte outlawklassikere å regne.
Han begynte etter hvert også å gi ut uavhengige plater som burde vært utstyrt med aldersgrense, fylt av æreskjellinger, rasisme, sexisme og generelt gørr, og skaffet seg blant annet en fiende i Jimmy Buffett som beskyldte ham for å plagiere en av sangene hans. Plater som Nothing Sacred og Underground Album er – sikkert med god grunn – ikke tilgjengelige på strømmetjenestene, men ellers er mesteparten av Coes produksjon å finne. Han hadde brukbar kommersiell suksess på 80-tallet med sanger som «Mona Lisa Lost Her Smile» og «She Used To Love Me A Lot», men med unntak av fantastiske «The Ride», hadde han nok de beste låtene bak seg. Den siste platen han ga ut med egne sanger var Recommended For Airplay i 1999. Etter den tid har han spilt inn noen plater med coverlåter, og han har samarbeidet med medlemmer fra metalbandet Pantera på prosjektet Rebel Meets Rebel, som kanskje best kan beskrives som metal outlaw country eller noe i den duren. I tillegg har han skrevet for spradebassen Kid Rock.
Om ikke David Allan Coe har verdens beste holdninger eller omgangskrets står det ikke til å nekte for at han har hatt stor betydning som countryartist. I anledning 80-årsdagen hans har jeg laget en solid spilleliste som er en gjennomgang av hele hans karriere, og den inneholder oppsiktsvekkende mange bra låter, bare så det er sagt. God fornøyelse!
Sjekk også: Den beste nye musikken fra august
Flott artikkel om David Allan Coe! Men lurer litt på hvorfor ikke Tanya Tucker`s nye album While I’m Livin har fått omtale i Norge? Et fantasktiskt bra album! Har fått veldig gode anmeldelser Overalt. Usa, UK. Tyskland,Sverige…..men dessverre ingen omtale i Norge. Rart, med tanke på at hun har vært her mange ganger. Et bestselger er det også i US.
Keep up the good work.
Hilsen Leon Løseth
Takk, Leon! Du sier noe, men problemet er vel at veldig få redaksjoner rundt i landet prioriterer musikk lenger. For øvrig har jeg ikke hørt så mye av albumet selv heller, men det lille jeg har hørt synes jeg er veldig bra. 🙂