Love & Mercy
Regi: Bill Pohlad
Med: John Cusack, Paul Dano, Elizabeth Banks, Paul Giamatti
[usr 5 text=»false»]

Historien om Brian Wilson, The Beach Boys’ geniale frontmann og arkitekten bak lyden av California slik vi kjenner staten gjennom «Surfin’ USA», «Help Me Rhonda» og «California Girls», er ikke over ennå. I fjor ga han ut albumet No Pier Pressure, hans første med originalsanger på syv år, og det var til dels ganske potente saker. Jeg mener helt seriøst at «The Right Time» (hvor han har fått hjelp fra The Beach Boys’ Al Jardine) er den beste låta han har utgitt som soloartist.

Filmen Love & Mercy, oppkalt etter Wilsons første soloalbum utgitt i 1988, er omsider tilgjengelig på iTunes (og Bluray og DVD) og er et strålende stykke arbeid. Den veksler mellom å fortelle om to perioder i Brian Wilsons liv: Tiden før og etter tilblivelsen av The Beach Boys’ mesterverk Pet Sounds og den aborterte oppfølgeren Smile; og tiden på midten av 80-tallet da han var til de grader i klørne på den manipulerende «legen» Dr. Eugene Landy som styrte hver eneste av hans bevegelser.

De to periodene henger nøye sammen. Brian Wilson hadde sterke indre konflikter og psykiske problemer. Ambisjonene hans økte i takt med den ustabile sinnstilstanden, og det er liten tvil om at dette førte til hans største musikalske stunder. Det hadde imidlertid sin pris. Han hadde en brutaliserende og manipulerende far som manager, og hadde store feider med fetteren Mike Love som var den i bandet som nektet å godta Brians arbeidsmetoder og avfeide tekstene som doprelaterte. Med Pet Sounds vendte Brian ryggen til alt bandets suksess var basert på – den bekymringsløse tenåringsdrømmen – og utforsket en helt ny musikalsk verden med dertil hørende tekstunivers som var noe helt annet. Den ble en kommersiell katastrofe, men er i ettertid regnet som en av de viktigste platene som noen gang er laget.

Se også: De 100 beste (?) låtene fra 60-tallet

Spoler vi 20 år frem i tid kommer vi til den andre perioden som skildres i Love & Mercy, der Brian er som et føyelig barn i Landys hender. Han medisineres for å holdes nede, og Landys «terapi» pågår 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Det er imidlertid på denne tiden Brian møter sin kommende kone Melinda Ledbetter, bilselger og tidligere modell. Filmen skildrer hennes kamp for å få Brian fri fra Landys grep, og de to periodene flettes altså i hverandre, scene for scene.

Skuespillerprestasjonene er det lite negativt å si om. Paul Giamatti som Landy og Elizabeth Banks som Melinda er strålende. Det samme er Paul Dano som spiller den unge Brian og John Cusack som spiller den eldre Brian. Imidlertid er det bare Dano som ligner på virkelighetens Brian Wilson. John Cusack har derimot ingen åpenbare likheter, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvorfor regissør Bill Pohlad har valgt å bruke ham. Cusack spiller godt og er sitt sedvanlig sjarmerende jeg, men det er dønn umulig å se ham som Brian Wilson. Det er rett og slett et betydelig troverdighetsproblem.

Heldigvis er ikke det nok til å ødelegge filmen. Love & Mercy er glimrende fortalt, og måten den springer frem og tilbake i tid på fungerer ordentlig godt. Dessuten får vi jo høre noen av de fineste poplåtene som er skrevet og et innblikk i hvordan de ble til, med sandkasse og brannmannhjelmer og hele sulamitten. Vel verdt 49 kroner på iTunes altså.

Se også: Den ultimate Brian Wilson-spillelista – sommer hele året