Erik Lukashaugen
«Hugget i steint»
(Øksekar)
[usr 6 text=»false»]

I fjor sommer ga visesangeren Erik Lukashaugen ut sin andre samling med tonesatte Hans Børli-dikt, den forholdsvis magiske Vi eier skogene, som var en slags følgesvenn til debutalbumet Av en sliters memoarer (2013). Lukashaugen som i likhet med Børli er hedmarking tok lytteren med på en innsmigrende musikalsk reise inn i skogens mystiske verden, samtidig som han en gang for alle markerte seg som en meget habil melodisnekker.

Tel si ega tid (2015) og Finnskogveien (2016) er Eriks to tidligere album med eget materiale, og «Hugget i stein» er en frittstående ny egenkomposisjon som han utgir om noen uker, før han skal gå i hi og skrive låter til helt nytt album, med tenkt utgivelse neste høst. Skal vi betrakte «Hugget i stein» som en øvelse på det som skal komme, kan vi trygt si at vår mann ligger an til å kunne skape en strålende ny plate.

Har du tenkt på at hvert år glir kontinentene litt lenger vekk
Riktignok noen få centimeter
Men med tida, over mange millioner år
Har de flyttet seg langt
Kanskje en dag har jeg glemt hva du heter
Men ofte lurer jeg: har du tenkt på meg i blant?

Det er ikke så mange som benytter geologiske metaforer i sangene sine, skjønt klassikere som «Ain’t No Mountain High Enough» og «River Deep, Mountain High» kanskje kan tyde på noe annet. Erik Lukashaugen tar den imidlertid litt lenger. Ikke bare sammenligner han kontinentalplatenes forflytninger med følelseslivets og kjærlighetens subtile endringer, men han koster også på seg refrengsetningen «og jeg som trodde vi var hugget i stein» for å understreke metaforen, og det er i grunnen ganske elegant gjort.

Om han er en dyktig tekstforfatter er han ikke dårlig med melodier heller, og «Hugget i stein» er en sedvanlig vakker og iørefallende sang slik vi med årene er blitt vant med fra denne kanten. Erik Lukashaugen kjenner igjen snertne melodiske vendinger når han hører dem, og han holder seg med musikere som vet hvordan de skal forsterke dem. Annar By spiller elektrisk gitar mens Bjørge Verbaan bidrar med cembalo og tråorgel, Tarjei Nysted spiller nøkkelharpe og Erik selv spiller kassegitar. I tillegg har han fått med musikere fra Oslo Strings på med fioliner, cello og bratsj, noe som gjør «Hugget i stein» til en enda finere musikalsk høytidsstund enn den ellers ville vært.

«Hugget i stein» klokker inn på i overkant av tre minutter, men dette er låtskriverkunst skåret inn til beinet som ikke trenger mer tid på å vise seg frem. Er du flink nok trenger du ikke mer tid på å si noe klokt om kjærligheten. Kan hende er Erik Lukashaugen en skogens sønn, men «Hugget i stein» er til de grader universell og aldeles tidløs.

OBS! Denne er tilgjengelig der du strømmer musikk fra og med fredag 27. september. Frem til det skjer hører du «Hugget i stein» eksklusivt her:

Sjekk også: Minneord til Anne Grete Preus