Det begynner å bli gode to år siden Kenneth Norum ga ut sin veeeldig fine debutplate Heart On A Sleeve, en samling sanger marinert i tristesse og en tilsynelatende evig motbakke. Men der Kenneths protagonister strevde med å få tilværelsen til å gi mening eller å få oppfylt drømmen om den store kjærligheten, jobbet han selv frem ni perfekte, finskårne sanger om disse personene. Heart On A Sleeve var simpelthen en av de beste platene som ble utgitt i 2017, her hjemme eller annetsteds. Jeg hadde den på tredje plass på listen over årets album, der den kun ble forbigått av Daniel Kvammens Vektlaus og Zephaniah Ohoras This Highway. Det var ikke verst for en 27-åring fra Skogsbygda i Akershus.
To år senere ser det ikke ut til at det går særlig mye bedre med persongalleriet til Kenneth, iallfall ikke om vi skal dømme ut ifra skjebnen til fortellerpersonen i «Throw Your Arms Around Me». Den har premiere her på bloggen i dag og er første smakebit fra det kommende andrealbumet.
– Låta er et resultat av en lengre skrivepause. Jeg var litt tom en periode og ville ikke presse meg igjennom skriving før jeg følte jeg hadde en historie å fortelle, og plutselig en dag så kom denne låta, sier han.
Mye tyder på at Kenneth kjenner igjen en god sang når den kommer trillende. «Throw Your Arms Around Me» står nemlig ikke det spøtt tilbake for det han leverte på debutalbumet. Det er en intenst sår og svært vakker sang om umulig kjærlighet, en ballade for evigheten, med et detaljrikt arrangement som underbygger den triste fortellingen på en stemningsfull måte. Det blir ikke akkurat dårligere av at den ferske spellemannprisvinneren Malin Pettersen bidrar på harmonivokal. Hun gir sangen ytterligere farge, og den lyse stemmen hennes er en fin kontrast til den mer raspete, værbitte tonen til Kenneth.
It was written in the stars
Long before we met
And from the bottom of my heart
You’ll hear no regret
But my words turned into pieces
Every single one
You said you’d stay forever
But I know you’re gone
Erkjennelsen av tapt lykke henger som et blylodd om jeg-personens nakke, men når Kenneth og Malin synger «throw your arms around me» i kor, igjen og igjen i refrenget, lyder det trøstende og forsonende, som om de synger til hverandre om en felles sorg.
I sangens andre vers benytter Kenneth seg av elven som metafor, et virkemiddel som alltid gir en fin gjenklang. Han synger om «a sorrow like a river, mean, deep and wide», og det handler om krefter som ikke lar seg kontrollere, i overført betydning altså at han synger om en kjærlighet som står overfor umulige utfordringer som aldri vil la seg overvinne. Så kan man jo prøve seg på en diskusjon om lykkelige kontra triste sanger. Kanskje er det lettest å skrive triste sanger? Kanskje gir motgang liv til kunsten?
Jeg tror ikke denne problemstillingen har et klart svar. Jeg har hørt nok «lykkelige» sanger til å vite at det ikke er gitt, men for Kenneths del er det tydelig at han liker å utforske det menneskelige tungsinn og at han er svært flink til det. Om det er sugd av eget bryst er slett ikke sikkert, men noe det ikke hersker tvil om er at han evner å se det vakre i det triste.
«Throw Your Arms Around Me» er atter et eksempel på det og mer enn antyder at det «krevende» andrealbumet kan bli nok et mesterverk innen den klassiske singer/songwriter-sjangeren. Denne gangen er det mindre «gjør det sjæl» over innspillingene enn på debutalbumet, med Henrik Maarud i produsentstolen, og et realt stjernelag som fremfører herligheten. I tillegg til Malin Pettersen bidrar, som sist, Kenneths bror Daniel på bass og Tony Karlsen på trommer, men vi får også høre Krister Skadsdammen (Roger Græsberg & Foreningen, Erik Lukashaugen) på pedal steel og el-gitar, Maarud på perkusjon og ringreven Lasse Hafreager på piano. Det blir, for å si det forsiktig, lekker lyd av slikt. «Throw Your Arms Around Me» er simpelthen aldeles uimotståelig, en perle av en låt. Bravo!
Sjekk også: Den beste nye musikken fra mars 2019
OBS! Kenneth varmer opp for Amund Maarud og Lucky Lips på Rockefeller i kveld.