The Switch
«Am I Single?»
(Bangles & Brass Records)
[usr 6 text=»false»]

Hvor bra den nye singlen til The Switch enn er, blir den nesten slått av varedeklarasjonen (altså pressemeldingen): «Låta er en liten og ukomplisert gitarpopsak som handler om en hakket større og mer komplisert tilstand – øyeblikket hvor han eller hun du er sammen med er fullstendig utilgjengelig og du har bange anelser om at det betyr at du rett og slett ikke lenger er sammen med noen – uten at du vet det helt ennå. Schrödingers sivilstatus, om du vil. Eller, som det sies i teksten: «Some dead German probably had an ugly word for this». Mer trenger dere i grunnen ikke vite.»

Riktignok var fysikeren Erwin Schrödinger østerriker og ikke tysker, men uttrykket «Schrödingers sivilstatus» er morsomt, ingen tvil om det.

Det var imidlertid låta «Am I Single?» dette nå skulle handle om, ikke for lengst avdøde vitenskapsmenn. The Switch følger opp sitt tredjealbum The Switch Album fra 2016 med en poplåt som er noe av det mest umiddelbare de har gitt ut til nå. Det sier faktisk en del, men denne! På såvidt over tre minutter byr sekstetten (de er syv medlemmer inkludert tekstforfatter Peter Vollset) på en uimotståelig melodi, solskinnsharmonier, handclaps, litt corny keyboardlyder, vellydende kassegitar, syrete og veldig kort gitarsolo, tubular bells (rørklokker på norsk) og mye mer.

Nå er det ikke slik at sangens komponist Thomas Sagbråten ikke har skrevet en god poplåt eller to fra før. The Switch har spesialisert seg på en innbydende 60-tallspop som står i betydelig gjeld til The Byrds, The Lovin’ Spoonful, Love, Buffalo Springfield og deres samtidige. Dette var artister, musikere og låtskrivere som til tross for å tilhøre en tidstypisk motkultur satte Den Gode Melodi svært høyt, og som har etterlatt seg så mange klassikere at du kan bli svimmel av tanken. Et band som hedrer denne tradisjonen er av prinsipp en god ting, så vi kan strengt tatt takke The Switch for deres blotte eksistens. At de samtidig får det til å låte så fett som de gjør, skader selvsagt ikke deres sak.

Det er også mye Big Star, Flamin’ Groovies og andre klassiske powerpopband å spore her, og det fører oss i tur og orden til band som The Posies og Teenage Fanclub, moderne, eventuelt «moderne» (årene går, mener jeg) arvtagere til disse artistene som aldri lot noe gå på bekostning av en god melodi, uansett hvor skramlete resten måtte lyde. Og der har The Switch på sine foregående plater altså vært gode, spesielt på den siste platen, men hvis «Am I Single?» er noe å gå etter vil nok oppfølgeren som kommer til høsten kunne bli deres gjennombrudd utover indiekretsen de stadig kan sies å tilhøre.

Ikke at bandet burde ha noe å bevise, de fikk tross alt en Spellemannpris for The Switch Album, men «Am I Single?» er den type låt som vitner om potensial utover et lite undergrunnsmiljø. Da jeg så dem spille på Piknik i Parken i fjor og senere på platebutikken Big Dippers minifestival i Møllergata var det et band med en løssluppen, smittende opptreden og låter som sitter som små drops fylt med bekymringsløs poplykke. De lar gjerne sangene flyte ut i lengre instrumentalpartier som om de var et Grateful Dead eller Motorpsycho, men henter seg alltid inn med en strøken melodilinje eller to, et effektivt hook eller bare litt fet koring. Akkurat slik de gjør her, med andre ord.

The Switch tilbragte angivelig mye tid i studio i fjor også. «Am I Single?» er det første vi får høre, produsert av de to frontfigurene Thomas Sagbråten og Filip Roshauw sammen med Christian Engfelt (Elephant9, Band Of Gold). De har fått til et lyst og åpent lydbilde som kler låta utmerket, og jeg får en umiddelbart god følelse i forhold til det kommende albumet. Jeg har rett og slett trua!

Sjekk også: Borgar Storebråtens suverene nye single