Eddies inntogsmarsj – sjekking i eliteserien

Frode Øverli
«Pondus: Eliteserien 17»
(Egmont Publishing)
[usr 6 text=»false»]

Pondus er verdens morsomste stripeserie. Sånn er det bare. Beklager Rocky, Nemi, Tommy og Tigern, Ernie, Lunch, Eon eller for den saks skyld klassikere som dere, Billy, Blondie, Rødøye, Hårek og Pusur. Frode Øverlis beske, rå, sylskarpe humor slår all konkurranse ned i støvlene. Måleinstrument? Meg selv og hvor høyt jeg ler. Pondus tar kaka.

Pondus er da også – høyst fortjent – blitt en betydelig inntektskilde for både forlag og forfatter. I tillegg til fast månedsblad, daglig publisering i en haug aviser, julealbum og sommeralbum, spinoffprodukter som kalendere, quizbøker og brettspill, jubileumsbøker og annen moro, gis det også ut ikke én, men to faste bokserier. Den ene er av den enklere sorten hvor det «bare» publiseres striper i kronologisk rekkefølge en gang i året (den foreløpig siste, Fjorten av samme sorten, kan du lese min anmeldelse av her), den andre er den mer forseggjorte Eliteserien, også den kronologisk ordnet, men full av ekstramateriale, gamle forsider, artikkelstoff og forskjellige sprell som har fulgt serien gjennom til nå mer enn 20 års galskap. (Dette er bare i Norge, Pondus er også en internasjonal suksess.)

Les også: Anmeldelse av den store jubileumsboken

Hver bok i Eliteserien tar for seg en eller to karakterer fra det eksepsjonelt fargerike Pondus-universet. Denne gangen, i bok nummer 17, er det storsjarmør og sjekkekonge Eddie som havner under lupen. Eddie gjorde sin inntogsmarsj på puben til Pondus i august 2011. Han var et sårt tiltrengt tilskudd til serien all den tid Jokke stadig er sammen med Camilla og Hugo og Ivar på ingen måte har hellet med seg hos buruglene som frekventerer puben. Noen måtte rett og slett fylle Jokkes gamle sko, og Eddie gjør det med fynd og klem og noen helt spesielt virkningsfulle sjekketriks og verbale innertiere. Eddies formuleringsevne gjør ham også til en over gjennomsnittlig kapabel tabloidjournalist, men Øverli konsentrerer seg heldigvis mest om hans tilværelse etter at han har stemplet ut for dagen.

I denne boken som dekker perioden august 2011 til mai 2012 er det rom for mye annen moro også. Blant annet får vi den selvbiografiske stripe nummer 4000, et kort gjensyn med Ponni-Petra, et enda kortere møte med Jan Eggum i forbindelse med den kjente trubadurens 60-årsdag, Jokke med hair extensions, scener fra old boys-fotballens ubrukelige verden og dr. Zimmerknabens kontor, mangt et gjensyn med Pondus’ homofobi og andre fordommer, og mye mer – hylende morsomt hele veien.

Les også: Intervju med Frode Øverli

Om et års tid kommer neste bok i Eliteserien med det strålende homseparet Tito og Baltazar – Pondus’ naboer – som hovedpersoner. Det jeg lurer på er hva forlaget vil gjøre med Eliteserien når det er tomt for nye figurer. Det er ikke så mange igjen å ta av nå, så serien vil sannsynligvis på et eller annet tidspunkt måtte endre innpakning. Innholdet vil nok derimot forbli av samme, skyhøye kvalitet. Frode Øverli viser ingen tegn til slitasje, hverken i Eliteserien 17 eller hvis vi velger å være up to date med månedsbladet hvis handling altså ligger fire år etter stripene i denne boken. Det bare fortsetter og fortsetter. Så altså: Pondus er verdens morsomste tegneserie.