Eating with the fishes

Små tellineskjell er mat man blir lettere dyrisk av. Foto: Helle Øder Valebrokk

For en del år siden, 12 for å være presis, var jeg redaktør for en bok av Eyvind Hellstrøm. Gode adresser med den lett pompøse undertittelen Europa rundt med ganen som veiviser, skulle være nettopp det den lovte, en samling gode adresser til restauranter den daværende kjøkkensjefen på Bagatelle hadde besøkt på sine reiser. Men det var to adresser Eyvind ville skrive om, men ikke dele med leserne. Den ene var til en restaurant i Roma, den andre til en fiskehandler i Barcelona ved navn Tony. Tony hadde ifølge Hellstrøm rykte på seg som en av de fremste leverandører av fisk og skalldyr til Barcelonas beste restauranter, og én dag i uken, ingen visste hvilken, omgjorde Tony forretningen sin til restaurant der han selv sto for matlagingen. Siden jeg selv var veldig glad i Barcelona ba jeg tynt om å få adressen, men ikke en gang bokens redaktør var god nok. Den adressen ville Eyvind Hellstrøm beholde for seg selv, og begrunnelsen var denne: “En busslast med japanere eller nordiske turister utenfor ville bli like absurd som en scene fra en film av Pedro Almodóvar.”

Disse to vennene koste seg med zarzuela, en gryterett med fisk og skalldyr. Foto: Erik Valebrokk

Disse to vennene koste seg med zarzuela, en gryterett med fisk og skalldyr. Foto: Erik Valebrokk

I motsetning til TV-kjendisen som er blitt så flink til å rydde, liker jeg å dele av ALLE mine opplevelser, og da Helle og jeg var i Barcelona i sommer besøkte vi et fiskemottak med egen restaurant, El Racó del Mariner. Den finner du ikke ved slump, men må vite nøyaktig hvor er. Og du MÅ bestille bord på forhånd.

Jepsi pepsi, forbi politivakten og til venstre ligger en restaurant. Dette er ikke et sted du tilfeldigvis snubler forbi. Foto: Helle Øder Valebrokk

Jepsi pepsi, forbi politivakten og til venstre ligger en restaurant. Dette er ikke et sted du tilfeldigvis snubler forbi. Foto: Helle Øder Valebrokk

Det var, slik sånt jo ofte er, en tilfeldighet som førte oss hit. Helle kjøper alltid det katalanske matbladet Cuina når vi er på de trakter, og den nyeste utgaven hadde en reportasje om fiskehandlere og fiskemottak i Barcelona med egen restaurantdrift. De fleste av disse ligger naturlig nok i fiskernes gamle bydel Barceloneta, så også El Racó del Mariner. Men det som er spesielt med dette stedet er at det ligger bak en politisperring! Det er ikke hverdagskost når du skal på restaurant. Den lille bua med politibevoktning sørger nemlig for at ingen uvedkommende biler kommer inn på havneområdet, så taxien satte oss av ved bommen og ba oss gå de siste metrene for å komme frem til restauranten.

Vi tok peil på to spanjoler som åpenbart var ute i samme ærend som oss og fulgte dem bare 50 meter rundt et hjørne der restauranten åpenbarte seg, først med en utendørsavdeling foran døren til det som så mer ut som kantine enn restaurant. Innenfor ble vi møtt av et yrende liv, et mylder av spanske og katalanske gloser og ingen turister. De to herrene foran oss måtte himmelfalne og skuffede gå med uforrettet sak og finne et annet sted å spise lunsjen. De hadde ikke reservert bord, og her var det fullt. Blikket de ga oss tydet på at de ikke trodde vi hadde noen reservasjon heller, men der tok de feil. Vi har da vært i utlandet før.

På El Racó del Mariner møter du lokale fiskere som er ute og spiser med familiene sine. Da vet du at kvaliteten på råvarene er sikret. Foto: Erik Valebrokk

På El Racó del Mariner møter du lokale fiskere som er ute og spiser med familiene sine. Da vet du at kvaliteten på råvarene er sikret. Foto: Erik Valebrokk

El Racó del Mariner leverte en restaurantopplevelse vi aldri har opplevd maken til. Nøyaktig en uke tidligere hadde vi spist på det som ifølge den offisielle San Pellegrino-listen er verdens beste restaurant, El Celler de Can Roca i Girona, og nå fikk vi en opplevelse som i det store og hele var diametralt motsatt av denne. Men den var også helt fantastisk, bare på en helt annen måte.

LES OGSÅ: Tips til andre kremrestauranter i Barcelona

Det var et mildt sagt høyt tempo da vi ankom El Racó del Mariner, men servitøren tok oss strålende imot og snakket ikke et ord engelsk. Han hadde holdt av et av de beste bordene til oss foran den skranglete luftkondisjoneringen så vi i det minste fikk litt frelse fra varmen, og vi fikk hver vår slingsete meny med A4-ark stukket i plastlommer. Her er det enkle forhold, men den menyen med alskens godt fra havet i alle varianter. Vi hadde lest på forhånd at El Racó del Mariner var kjent for å servere regionens beste fideuà (nesten paella, men med små nudler i stedet for ris), men den kunne vi ikke få. “Finito?”, spurte jeg. “No es finito, es muy complicada”, var svaret. Her tar det halvannen time å lage en fideuà som den skal, så slike retter må forhåndsbestilles. Godt å vite til neste gang.

Bordet ser ut som en slagmark etter et måltid på El Racó del Mariner, det beste tegnet på at maten er god. Foto: Helle Øder Valebrokk

Bordet ser ut som en slagmark etter et måltid på El Racó del Mariner, det beste tegnet på at maten er god. Foto: Helle Øder Valebrokk

Servitøren beroliget meg med at han hadde veldig god fersk fisk. Kunne han for eksempel friste med en flyndre? Det kunne han, og Helle valgte bacalao, men først måtte vi ha forretter. Friterte småfisk, akkar og reker på en tallerken, små tellineskjell på en annen, begge deler aldeles nydelig tilberedt. Og hovedrettene? Milde himmel. Særlig bacalaoen var fantastisk, men det var absolutt ingenting i veien med min flyndre heller. Helle beskriver for øvrig maten perfekt i sitt eget blogginnlegg, så les om den der.

For meg var dette den mest stemningsfulle restaurantopplevelsen på lenge. OK, det var to andre turister her, men ellers var det kun lokalbefolkning å se, og mange av dem var fiskere og deres familier. Her var det fullt av blide mennesker å se, som koser seg med maten, smiler og ler og skravler, gjester som setter pris på bordets sosiale gleder like mye som selve maten. Den er selvsagt av ypperste kvalitet. En restaurant av denne typen vil ikke slippe unna med noe annet enn kun de beste og ferskeste råvarer, så du har en uuttalt smaksgaranti som gjest hos El Racó del Mariner.

Et stykk servitør og kokk på El Racó del Mariner, våre beste venner i hele verden i et par timers tid. Foto: Erik Valebrokk

Et stykk servitør og kokk på El Racó del Mariner, våre beste venner i hele verden i et par timers tid. Foto: Erik Valebrokk

Når kokken kommer for å hilse på oss etter endt måltid topper opplevelsen seg. Han er en svær og rufsete utseende fyr som har fått øye på Helle og meg og våre ferske tatoveringer. Det gir ham anledning til å komme og vise oss sine egne og slå av en prat vi strengt tatt ikke forstår mye av, men det er VELDIG hyggelig. Han poserer villig for et bilde sammen med servitøren vår, og til slutt får vi den deiligste desserten servert, cannelloni med mørk, utrolig velsmakende sjokoladesaus. “Hadde jeg ikke rett? Er den ikke god?” spør servitøren, og vi nikker bekreftende.

Hit skal vi tilbake, og det bør du som leser dette prøve på også. Adressen er Moll de Pescadors, s/n Port de Barcelona, og telefonnummeret (+34) 645 59 30 96. Ta gjerne taxi hvis du ikke spaserer dit, og vit altså at når du er kommet til politisperringen er du der du skal være. Forbi vakten og 50 meter inn før du runder hjørnet til venstre. Velkommen til en helt spesiell matopplevelse som helt sikkert ikke står noe tilbake for Tony. Eyvind Hellstrøm kan beholde ham for seg selv! El Racó del Mariner er vår Tony, og alle er velkomne.

10 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *