Den definitive utgaven – her er Skrues liv og levnet i all sin prakt

Don Rosa
«Skrue McDucks liv og levnet»
(Egmont Kids Media)
[usr 6 text=»false»]

Gjenbruk er et ord jeg er ganske lei av fra forlagskretser, men i kunstens verden stiller det seg noe annerledes. Det er for eksempel fullt mulig å benytte uttrykket «same shit, new wrapping» om plateselskapenes gjentatte resirkulering av gammelt materiale – det være seg en remastret Beatles-boks eller såkalte deluxeutgaver av Phil Collins’ samlede – og det er kanskje ikke alle som har bruk for enda en definitiv Star Wars-boks. Likevel lar jeg meg begeistre av disse tingene, og når Egmont nå har gitt ut den definitive utgaven av serietegneren Don Rosas hovedverk Skrue McDucks liv og levnet, er jeg fullstendig solgt. Dette er årets julegave til alle tegneserieentusiaster.

Fair enough, dette er også gjenbruk, men det er iallfall ikke slik at forlaget gir ut denne digre boken i den tro at leserne er dumme nok til ikke å forstå at innholdet er gitt ut tidligere. Mange ganger. Jeg har tidligere nevnt det i forbindelse med Pondus Eliteserien at det er OK å bli «lurt» til å kjøpe det samme innholdet enda en gang, rett og slett fordi Eliteserien er så godt gjennomført, og det samme gjelder så til de grader den nye utgaven av Skrue McDucks liv og levnet. Historien er tidligere utgitt minst fire ganger; i Donald-bladet i perioden 1991-93 (jeg tipper den også på et eller flere senere tidspunkt er presentert som «klassiker til glede for nye lesere»), som bok i 1997, som del av Don Rosas ti bøker i serien Hall Of Fame (2004-10), og ikke minst som del av storverket Don Rosa samlede verk (2011-12). For alt jeg vet kan den også ha vært utgitt i andre spesialhefter, og likevel setter jeg altså stor pris på å få servert historien en femte gang.

For de uinnvidde er Don Rosa en amerikansk tegneserieskaper som har tatt opp arven etter selveste Carl Barks, verdens desidert mest berømte og innflytelsesrike Disney-tegner. Hans historier om Donald og guttene, onkel Skrue, Bestemor Duck og Guffen, B-gjengen, Magica fra Tryll, fetter Anton, Petter Smart og en rekke andre kjente og kjære figurer er synonymt med de aller beste Disney-fortellingene for alle oss som fremdeles bryr seg om slikt. Don Rosa har tatt tak i Barks’ historier og på forskjellig vis spunnet videre på mange av dem, samtidig som han også har skapt mye eget. På grunn av alvorlige synsproblemer måtte han slutte å tegne for ti år siden, men ikke før han hadde skapt noe sånt som 90 originale Disney-fortellinger.

Blant disse er den 12 episoder lange historien som skildrer Skrues liv fra 1877 til 1947 (han ble født, eventuelt «født», i 1967), fra den fattige barndommen i Skottland, via en rekke elleville avsnitt til han introduseres første gang av Carl Barks i den berømte fortellingen «Jul på Bjørnefjell». Denne nye boken inneholder i tillegg fem historiske tilleggskapitler som gjennom nye tilbakeblikk gir ytterligere innhold til Skrues liv. Ytterligere bonusmateriale er velskrevne og detaljerte introduksjoner til hvert kapittel, forskjellige skisser, forsider og andre elementer som kaster lys over innholdet i boken, samt selvfølgelig Don Rosas flotte stamtre over Donald Ducks familie som trekker linjene tilbake til McDuck-klanen på den ene siden og Kvakk-slekten på den andre siden. Trofaste lesere av Donald Duck & co. vil selvsagt vite at Cornelius Kvakk er navnet på grunnleggeren av Andeby, duckenes hjemstavn.

De to aller mest imponerende elementene ved Don Rosas serier er hans eksepsjonelle krav til historisk etterrettelighet, både hva angår faktiske hendelser og Carl Barks’ livsverk som han har satt seg så grundig inn i at han sannsynligvis må kalles verdens fremste Barks-kjenner, og hans evne til å fortelle gnistrende gode og medrivende historier. Han benytter litterære elementer så vel som slapstickhumor, og som tegner er hans fremste kjennetegn en nitid og enorm detaljrikdom. Sett i det lyset er ikke sviktende syn mye til hjelpemiddel, så at han måtte gi seg med yrket er forståelig – og trist.

Kall ham gjerne skamløst sentimental, men hvor rørende Don Rosas tolkning av Skrues liv enn måtte være er den også så realistisk som den kan bli innenfor humortegneserienes rammer, og den har sin skjerv av mørke. Dette er historiefortelling av episk format – skildringen av et langt livsløp innbyr jo gjerne til slikt – og Don Rosa kan skilte med nærmest dickenske kvaliteter. Eller skal det hete duckenske?

De 12 kapitlene fører oss verden rundt i Skrues jakt på rikdom. Fra de fattigslige kårene i Skottland der den en gang så stolte McDuck-borgen Hedenvandre står gjeldstynget og tom, via elvebåter på Mississippi, cowboytilværelse og kobberutvinning i Montana, jakt etter gull i Sør-Afrika, Australia og Yukon der jakten endelig krones med hell, tilbake til Skottland for å redde Hedenvandre fra Whiskervillenes klør og endelig til Andeby. Skrues livsløp er dramatisk og begivenhetsrikt, og lærdommen om at ingenting kommer gratis her i verden preger ham fra han tjener sin første slant som skopusser i Skottland der han blir lurt og gitt en amerikansk mynt. Den forblir hans første mynt og ikke lykkeskillingen hans slik en utbredt misforståelse vil ha det til, ifølge Don Rosa.

Blir historiefortelling mye bedre enn dette i en tegneserie? Det må i så fall være i Barks’ egne serier om Skrue og de andre figurene. Uten hans enorme produksjon hadde ikke dette universet sett ut som det gjør og det hadde umuliggjort denne bokens blotte eksistens. Men som Barks’ selvvalgte arvtager har Don Rosa begitt seg ut på en enorm oppgave, og selv om det er mer enn 20 år siden han fullførte dette verket (sett bort fra tilleggskapitlene) skal han stadig ha sin rettmessige honnør. Og at hele Skrues livsløp nå kan nytes i fulle drag over 448 sider mellom to stive permer er i grunnen den beste honnør av dem alle, i den forstand at historien nå er tilgjengelig på best mulig måte slik den fortjener å være. Kort oppsummert er Don Rosas Skrue McDucks liv og levnet en bauta i tegneserienes historie.