Døden er vår evige følgesvenn, ikke tro noe annet. Det har utallige låtskrivere forstått siden tidenes morgen, og populærmusikken er breddfull av komposisjoner som hviler på de høyreiste skuldrene til en viss kappekledd skikkelse utstyrt med et sylskarpt jordbruksverktøy. Spør Bob Dylan, spør Nick Cave, spør Johnny Cash, spør Warren Zevon, spør Townes Van Zandt. De to av disse som fremdeles er med oss, vil kunne fortelle at uten døden på plass bak skulderen, ville de vært helt andre låtskrivere.

Fra den dagen vi blir født er han der, og følger vårt minste steg, alltid på søken etter nye sjeler å ta med seg til det som i norrøn mytologi omtales som Helheimen, altså dødsriket. Da er det heller ikke særlig underlig at døden har inspirert kunstnere til evig tid (pun intended), og jeg har laget en spilleliste som reflekterer dens tilstedeværelse innen musikken. Av symbolske årsaker har jeg valgt ut 666 sanger som på mange forskjellige vis omhandler døden – både i liten og vesentlig større forstand.

Her er voldsomme saker som bombingen av Hiroshima og Nagasaki, for ikke å snakke om Holocaust, og en rekke andre sanger som behandler krig og dens ødeleggende konsekvenser, men vi finner også håp om frelse og passasje til Himmelen gjennom gospelmusikken som selvfølgelig er representert her. Murder Ballads får du også godt med, og da langt flere enn noen av dem Nick Cave And The Bad Seeds fremførte på sin plate med nettopp den tittelen.

Svært mange av sangene her handler om savn; om mødre og fedre, barn, livsledsagere og venner som har gått bort, både for egen hånd, eller som ofre for alvorlig sykdom, ulykker eller forbrytelser, men også naturlig avgang. Andre igjen handler om historiske skikkelser, fra Jeanne d’Arc til Martin Luther King, fra Elvis Presley til Johnny Cash’ gitarist Luther Perkins, som av forskjellige årsaker har inspirert verdens låtskrivere til dyst.

Det er heller ingen grunn til å glemme våre venner dyrene, og gullfisk og skunker og veddeløpshester og kamphaner er blant heltene på spillelisten. For ordens skyld; Madness «Johnny The Horse» handler ikke om en hest.

Noen sanger handler om at tiden vi har til rådighet her på jorden er kort og at det gjelder å gjøre det beste ut av den, mens atter andre nøyer seg med å benytte døden som en metafor.

Du får en god miks av norske og utenlandske artister, de fleste av dem engelske eller amerikanske, men også opptil flere svensker og irer og litt ymse, og sjangerbredden bør det ikke være så mye å utsette på. Her er Kari Bremnes og Motörhead, Moddi og Ramones, Sam Cooke og Frank Ocean, Ila Auto og Lumbago, Elvis Presley, Mike Oldfield, Queen, The Cure, Pet Shop Boys, TLC, Killing Joke og veldig mange flere kvalitetsnavn. For det er akkurat kvalitet som kjennetegner denne spillelisten og er dens åpenbare fellesnevner – etter døden, naturligvis.

Det er neppe helt på sin plass å ønske god fornøyelse når du lytter til denne spillelisten, men med tanke på at ingen av oss kan forholde oss likegyldige til døden, er det godt å vite at den om ikke annet har resultert i noen ordentlig fine sanger i årenes løp. Her kan du i ro og mak benytte nesten 50 klokketimer på 666 av dem. Vel bekomme.