Booze tour sommeren 2015 – Artesian
Forrige helg var det London for alle penga da Helle og jeg var på en barrunde helt og fullkomment utenom det vanlige. Vi besøkte en Breaking Bad pop up-bar i Nord-London, en kunstinstallasjon som var en alkoholsky kalt Alcoholic Architecture der vi inhalerte «drinken» gjennom lunger og øyeepler, og sist, men ikke minst besøkte vi verdens beste bar. Jepp. Helt sant.
Tre år på rad er Artesian kåret til verdens beste cocktailbar på The World’s 50 Best Bars List. Det er såpass interessant at når Helle først hadde invitert meg på et alternativt utdrikningslag for å lose meg ut av 40-årene på en ordentlig måte, var det naturlig å dra hit. Vi var også blitt tipset om verdens tredje beste bar, The Nightjar, men den fikk vi ikke tid til å besøke. Det er avstander å snakke om i London, og vi måtte jo spise litt på turen også.
Artesian ligger i det jålete hotellet The Langham i Marylebone-distriktet midt i London, tre-fire hundre meter ovenfor Oxford Circus. Helle og jeg ankommer i halvåttetiden en lørdags kveld, usikre på om det blir plass til oss, men vi er heldige. Vi blir henvist til bardisken der vi får lest menyen og lagt inn bestilling på hver vår drink, og før det er gått ti minutter har vi fått et bord. Det var åpenbart i helt rett tid at vi kom. En halvtime senere er det kø.
Men vi har bord, og vi drikker cocktails som ikke ligner noe vi har vært borti tidligere. Glupingene på Artesian har utviklet en surrealistmeny, inspirert av Salvador Dalí og andre. Det er en imponerende meny der drinkene har fått kreative navn som matcher utseende og innhold. Blant annet kan vi bestille en How Not To Be Seen eller Fast Money Comes At A Dangerous Price. Eller lar det seg gjøre å friste med en Your Room, Or Mine? eller Bedroom Escapades?
I løpet av vårt besøk bestiller vi to drinker hver, alle på et eller annet vis spektakulære. Jeg starter med en Anti Hero, en cocktail inspirert av Dalís fascinasjon for langbente dyr. Drinken serveres i en Mecano-lignende futuristisk elefantstruktur som angivelig er et nikk til meksikansk gatekunst. Det er en presentasjon som vekker oppsikt, og selve drinken inneholder Don Julio Reposado tequila, muscatvin, en bitter som heter Gentian, verjus laget på umodne druer, med toner av røyk og blodappelsin.
Helle har bestilt en Heaven Is For Sinners, og den er heller ikke snau. Presentasjonen er noe sobrere, men drinken serveres i en oval uthulet keramikkrukke som ser ut som en stein. Den inneholder den lekre romen Zacapa 23, det japanske krydderet furikake, ananas, mango, tonkabønner, og ølsorten saison. Ikke akkurat en GT der heller, altså.
De to neste drinkene våre er ikke stort snauere. Jeg går for en Seconds Before Awakening som er en barsk drink servert i et forholdsvis normalt, men veldig robust cocktailglass og som inneholder den lekre maltwhiskyen Mortlach Old Rare, akevitt, ylang ylang-blomst, sjasmin og sypress. Helle har på sin side valgt drinken med det fantastiske navnet Always Print The Myth som inneholder Hendrick’s gin, akevitt, kirsebær, agurk, sitronmelisse og sedertre, servert i en kråkebolledekorert keramikkopp. Igjen, wow!
De to aller mest spektakulære drinkene er nok likevel Suspended In Time, en cocktail som henger i en ring fra fingeren i et nett og der gjesten blir til selve stetten på glasset, og Chameleon Crystals som er en selvlysende drink servert i et vakkert treskrin hvor du ser lyset fra drinken skinne gjennom en sprekk. Suspended In Time er for øvrig en definitiv damedrink, så jeg er glad jeg ikke uforvarende bestilte den, men du verden som dette er drinker med ambisjonsnivået i orden! Du har aldri sett maken!
Jeg tror altså konklusjonen er klar: Alle som vil oppleve noe helt spesielt på cocktailfronten MÅ besøke Artesian. 18 pund per drink er kanskje en frisk pris, men det er vel anvendte penger i min verden. Dette er cocktails som kunstverk, og det er ingen overdrivelse. Skål, kosmonauter!
