Ny dag i London, ny baropplevelse. I går skrev jeg om Helles og mitt besøk til ABQ London, pop up-baren som er en replika av campingvognen fra Breaking Bad der Walt og Jesse koker crystal meth. I dag skal jeg skrive om noe ganske annet og samtidig sykt originalt. Og ikke minst alkoholbasert. Denne londonturen er som nevnt Helles prosjekt om å få meg ut av 40-årene på verdig vis, gjennom et eget utdrikningslag for folk som ikke skal gifte seg, bare nekter å bli voksne.
Så ta vel imot Alcoholic Architecture, en kunstinstallasjon der du beveger deg inn i en cocktail! Yes, du leste riktig. Dette er et prosjekt skapt av matkunstnerstudioet Bompas & Parr, en duo som jobber med smaksbasert opplevelsesdesign, kulinarisk forskning og moderne matdesign, og nå har de skapt en alkoholsky som du trer inn i og puster inn for slik å bli beruset.
Bompas & Parr har valgt et kjellerlokale ved Borough Market, rett ved siden av Englands eldste gotiske katedral, der et gammelt munkekloster lå for mange år siden. Det gjenspeiles ved at de kun har brukt sprit- og ølsorter skapt av munker, med ingredienser som Chartreuse, Benedictine, Trappist-øl og den beryktede Buckfast, en kruttsterk og brutal vin som visstnok fikk det skotske parlamentet til å nekte det koffeinbaserte rusmiddelet innpass i landet. Og dette fra skotter som jo er glade i sin whisky. Velkommen til The Cloud, alkoholskyen med alle disse ingrediensene!
Dette høres sykt ut, og det er det vel også. De besøkende får utdelt en plastponcho for å beskytte klær og hud fra den alkoholholdige dampen før de entrer skyen og inhalerer alkoholen gjennom lunger og øyeepler. Luftfuktigheten er på hele 140 prosent, og det er så mye alkohol i luften at du knapt ser noe som helst foran deg. Du skimter bare konturer av vegger, dører og andre mennesker foran deg mens du forsøksvis nyter drinken din – som du ikke drikker. Alkoholinnholdet i luften er i forholdet 1:3 og tilsvarer angivelig en stor gin tonic.
Så funker dette? Blir vi drita av luften? På ingen måte. Vi famler rundt i halvblinde mens alkoholdampen ikke har større effekt enn at den irriterer slimhinnene og får det til å renne fra nesene våre. Dette er egentlig bare surr, men når det er sagt er det veldig morsomt surr. Folk rundt oss er naturlig nok i godt humør, ikke så mye på grunn av beruselsen som på grunn av den besynderlige opplevelsen.
Her er det også en bar i naborommet til skyen som på sitt vis er en del av installasjonen. To bartendere mikser cocktails slik at du samtidig som du er i skyen kan drikke og på den måten lettere kjenne effekten. Så kan det jo diskuteres hvilken cocktail som har sterkest effekt, den du drikker eller den du inhalerer. Jeg tipper det første.
Jeg misunner ikke bartenderne som jobber i Alcoholic Architechture-prosjektet. Det har seg nemlig slik at det rett og slett lukter sur og gammal fyll av hele greia, og de står i denne tvilsomme dunsten dagen lang. Håper de jobber korte skift. Forestill deg at du er på nachspiel og at alle de andre gjestene har besvimt rundt deg eller er gått hjem, og at du og en til som nekter å gi seg sitter og rører og løser verdensproblemer. Du får øye på et halvtomt glass champagne som har stått der Gud vet hvor lenge, men du er på et stadium som gjør at du ikke bryr deg det spøtt om at det smaker surt og jævlig. Alkohol er alkohol, og dere drikker det som er igjen. Eller du kan forestille deg at du våkner opp med tidenes hangover, men ikke husker en dritt av festen. Det eneste som overbeviser deg om at du må ha hatt det gøy er følelsen av alkohol som siver ut av alle kroppsåpninger, igjen surt og jævlig. Det må ha vært litt av en fest, men nå betaler du prisen.
Men hei og hallo, for et påfunn! Selv om effekten av alkoholen må sies å være begrenset, elsker jeg at noen finner på – og ikke minst gjennomfører – et slikt prosjekt. Ære være Bompas & Parr! Installasjonen er åpen ut januar 2016. Billetter kan du bestille her.