Pedersens bransjekupp – overtok deLillos, Raga og CC Cowboys «over natten»

Ikke hvem som helst kan i det stille etablere et nytt plateselskap og som lyn fra klar himmel sende ut en pressemelding der han forteller at de fem første artistkontraktene er skrevet med deLillos, Raga Rockers, CC Cowboys, Tommy Tokyo og Narum. Så vidt jeg kan forstå er det kun én mann som kunne dra et så heftig stunt som det, og han heter Terje Pedersen.

– Jeg tror de setter stor pris på friheten vi kunne tilby dem, men dette er så store artister at den ville de fått hvor som helst. Hovedårsaken til at de ble med oss er nok personlige relasjoner. Også tror jeg de syntes det var gøy med hverandre, at alle havnet på et og samme selskap.

Les også: En skål for Anders Husa – og Geranium

Med «oss» mener Terje seg selv og Mads Martinsen, og selskapet han refererer til er Drabant Music som formelt er i drift fra i dag. Terje er mangeårig A&R fra norsk platebransje med fartstid fra BMG og Warner. Mads kommer fra booking- og managementdelen av bransjen, og som sådan utfyller de hverandre svært godt. Erfaringen og bakgrunnen deres er rett og slett litt «bukten og begge endene»-aktig, og det faller lett å forstå hvorfor alle de fem store artistene valgte seg et nytt hjem. De bør være i trygge hender her.

– Vi måtte virkelig klype oss i armen da vi i januar fikk signaler om at dette ville gå, sier Terje ved pulten i sitt bittelille kontor, der forrige leietager ikke en gang har fått ryddet ut. Drabant Music har fått plass i Akersveien, i samme hus som selskapene Indie Distribution og Believe Digital som de skal jobbe med, og publishingselskapet Waterfall Music som også har studio å tilby artistene. Det virker altså som artistene får enkel tilgang til mange tjenester.

Men hallo! Det er en i norsk sammenheng musikkhistorisk begivenhet når tre så store artister som deLillos, Raga og CC Cowboys tilsynelatende over natten forlater sine gamle selskap, sammen altså med Narum og Tommy Tokyo som heller ikke er kvalitetsmessige lettvektere. Det sier simpelthen veldig, veldig mye om hvordan platebransjen er anno 2016, om hvor store endringer den har vært gjennom. Bare for fire-fem år siden ville noe sånt som dette vært utenkelig, men med dagens ekstreme fokus på enkeltlåter, store hits, listeplasseringer, Spotify- og Tidal-avspillinger og så videre, har deler av bransjen vendt de klassiske albumartistene ryggen. Det merkes nok, og det har gjort det enklere for artistene å takke ja til Terje og Mads.

– Jeg visste jo at CC Cowboys og deLillos for tiden sto uten kontrakt med Warner, sier Terje som jobbet for selskapet til så sent som november. Det samme var tilfelle med Tommy Tokyo og Narum som begge hadde avsluttet sine Warner-kontrakter før Terje gikk. Raga var det Mads som kom med i egenskap av å være manageren deres gjennom en årrekke.

– Jeg var raskt på ballen og snakket med deLillos og CC Cowboys. Jeg visste jo at Warner ville tilby dem fornyet kontrakt, så da fortsatte jeg å fokusere på hva vi kunne tilby. Og jeg vet jo etter å ha jobbet så lenge for Warner som jeg har hvordan ting foregår. Jeg er selv et produkt av Warner. Jeg hadde aldri kunnet alt jeg kan uten dem, men min største fordel var nok at jeg har jobbet personlig med Magnus (Grønneberg, CC Cowboys) i 20 år og deLillos i de siste seks, mener han.

A&R handler i størst mulig grad om personlige relasjoner, om å bygge artister og karrierer, være med på utviklingen, nesten være en del av bandet i enkelte tilfeller. Det er fra gammelt av en av de virkelig viktige jobbene i et plateselskap, og jeg vet med sikkerhet at Terje tilhører toppsjiktet her til lands.

Han har også jobbet med Hellbillies størsteparten av deres karriere, og når jeg påpeker at Ål-bandet på en måte «mangler» i Drabant Musics ferske artiststall rister han på hodet.

– OK, jeg skal ikke si at vi ikke har snakket om Hellbillies, men jeg slo dem ganske raskt fra meg. De gikk ut av den etablerte bransjen for noen år siden og startet sin lille bedrift, og det går så vidt jeg skjønner veldig bra. De har rett og slett et veldig bra team.

Les også: Anmeldelse av Hellbillies-biografien

Det er heller ikke aktuelt å kontakte Oslo Ess eller OnklP & De Fjerne Slektningene. Mads er nemlig manager for dem også, men de har trygge og profesjonelle hjem hos henholdsvis Warner og Universal.

– Der holder vi oss unna, insisterer Terje.

Hva med nytt talent?

– Vi kan ikke ha for stor stall. Det viktigste nå er å gjøre en god jobb for de vi allerede har som alle er vant til å ha et profesjonelt apparat i ryggen. Alle disse artistene har gullplater og spellemannpriser bak seg, så det er klart de har forventninger til oss. Men selvsagt skal vi også ha nye artister. Både Mads og jeg har store kontaktnett, og de hjelper godt i jakten på nye talenter. Og da pressemeldingen om at vi starter opp gikk ut på torsdag, ble mailboksene våre fulle av ny musikk. Det er utrolig mange der ute, sier han og legger til at de er på utkikk etter artister de kan bygge over tid, noen som har noe unikt, om det er en spesiell stemme eller et uttrykk, som har evnen til å begeistre, som har utstråling.

Terje og Mads overlater til majorselskapene – altså den etablerte delen av bransjen representert ved Warner, Universal og Sony – å produsere hits.

– De er fryktelig gode på det og har stor dominans på listene der pengene er, med fokus på enkeltlåter og digital avspilling. Det er der 90 prosent av inntektene ligger i dag. Jeg er ikke så god på den sjangeren, men mange av de banda som ikke er Freddy Kalas eller Katastrofe eller Innertier eller Morgan Sulele, har et behov for folk som Mads og meg.

Les også: De beste nye låtene i februar

– Vi ønsker også å produsere hits, men med våre artister og i andre sjangere enn det som nå dominerer i Spotify, for det har majorselskapene godt grep om. Vi tror på det fysiske formatet, og vi tror at forbrukervanene vil endre seg. Platesalget kan jo ikke bli dårligere enn det er nå, så vi tror på vekst. Vi vil pleie våre nerdete vinylgleder og kan godt presse små opplag i fargesprakende vinyl og tjene penger på det. Det er klart vi har en litt naiv tilnærming til dette, men vi tror det vil kunne gå. Vi skal selvsagt også prioritere det digitale, selv om vi tillater oss å nerde litt med vinyl, ler han.

– Jeg mener at god musikk er som en elv, den finner alltid veien frem til publikummet sitt. Mange mener det gis ut for mye musikk, og det kan jeg være enig i, men det er viktig at det jobbes med den gode musikken, med artistene og med uttrykket og identiteten. Min filosofi har alltid vært ikke å følge trendene, men snarere magefølelsen. Kan jeg like det, kan andre like det, tenker jeg, men jeg tar høyde for at jeg hører mer på musikk enn gjennomsnittet, sier Terje.

Det siste har nok hans gamle arbeidsgivere også satt pris på, og Terje understreker for øvrig at det ikke er noe vondt blod mellom ham og Warner som tross alt har «mistet» fire av sine artister til det nyetablerte selskapet.

Men når får vi de første utgivelsene fra Drabant Music?

– Ja, hva skal jeg si om det? Vi snakker om å gi ut noe live med både Raga og Cowboys før sommeren, men ingen av delene er bekreftet ennå. Tommy Tokyo og de Bipolare (samme gjengen som Tommys tidligere backingband Starving For My Gravy) er klare med sitt debutalbum i september, og vi gir ut nye studioalbum med Narum og CC Cowboys i 2017. deLillos blir enten i høst eller 2017, det er for tidlig å si noe om.

Før Terje må løpe rekker han å spille noen låter med en ny, foreløpig usignet artist, så jeg har fått munnkurv. Forhåpentligvis er en kontrakt forholdsvis nært forestående, og da kan jeg garantere at vedkommende vil bli en snakkis. Det er alt jeg kan si om den saken, men altså: Merk eder navnet Drabant Music. Det bør bli en kraft å regne med i norsk platebransje.

Les også: Glemte minner – mitt aller første deLillos-intervju