Asbjørn Ribe og “Blomstre sent” – et finstemt mesterverk

Jeg er litt usikker på hvordan jeg har klart å overse hedersmannen Asbjørn Ribes siste album En glad mann. Det druknet litt blant mange utgivelser og styr og mas da det ble utgitt sent i fjor, og så ble hele stasen litt glemt. Det er jo helt passe teit med tanke på hvor god låtskriver denne mannen er. Nå ble jeg heldigvis påminnet Asbjørns siste plate takket være min venn Ronnie MAG Larsen som sammen med Tor Orset har funnet det for godt å lage video til sangen “Blomstre sent”, for øvrig en av de fineste sangene sunget på norsk som jeg har hørt på lenge. Det skal for ordens skyld understrekes at også videoen er svært vellaget.

Les også: Ren poesi til folket

Asbjørn Ribe klarer meget godt å manøvrere seg gjennom en god melodi, og teksten er intet annet enn strålende, en sang om aldri helt å fullbyrde potensialet i seg selv. Med produsent Rune Berg som fødselshjelper og et arrangement med den vakreste fela jeg har hørt siden Tove Bøygards “Stille elv”, er “Blomstre sent” så fin at det nesten blir idiotisk. Jeg tror for øvrig det er Nils Økland som spiller fele på begge disse sangene, og hvis noen kan bekrefte (eller avkrefte) det for meg er det bare å sende en melding.

“Jeg lover jeg skal blomstre sent, om i det hele tatt
Og sant å si så tror jeg nok at sjansen min har gått
Så får du heller le av meg, si morsomme ting
Om alt jeg trodde skulle bli, og så ble det ingenting
For latter biter ikke på en død og vissen knopp,
Som hele livet venter på å få åpne seg opp”

Les også: Finn Coren påkaller det guddommelige

Asbjørn må avslutningsvis ha meg unnskyldt for å stjele denne statusoppdateringen hans fra Facebook, men den sier så utrolig mye fint om sangen som jeg ikke selv er i stand til å sette ord på:

“Jeg tror det må ha vært et av de fineste øyeblikkene i studio for meg noensinne, da vi spilte inn denne visa. Jeg spiller flygel og synger i det «store» rommet i Lydbroderiet, og 30 cm bak meg står Bjørn Holm og spiller nydelig på bassen sin. En halv meter lenger bort, bak en glassvegg er Olaf Olsen i gang med akkurat sånn tromming jeg ikke visste at jeg ønsket meg, og i kontrollrommet en høyspent Rune Berg, som holder oppsyn med alle nivåer og mikrofoner, men i stillhet; for rett bak ham spiller samtidig Nils Økland fele rett fra åra. I rommet ved siden av, med lang ledning, sitter Annar By, med ørene på stælker, og spiller kassegitar som ingen andre.

Dette gjør vi en gang, og så en gang til – og da er den der.”

Les også: Asbjørn Ribes favorittjulelåter

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *