For å si det svææært forsiktig var gårsdagen hektisk innen norsk musikk. Veldig mange gode artister ga ut veldig gode plater i går, singler som album, og konsertbyen Oslo kunne samtidig vise seg fra sin beste side. Om det ikke var helt som by:larm eller Klubbøya hvor det gjelder å halse fra sted til sted føltes det ikke så langt unna heller.

Jeg har tidligere fundert mye over norsk musikk og hvor godt det står til for tiden. Blant annet har jeg skrevet artikkelen Norsk musikk før og nå – to verdener der jeg går dypere inn på historikken og forteller litt om hvordan det formelig har eksplodert innen alle sjangere de siste 20-30 årene i et land som tidligere var som en musikalsk ørken. Du kan lese den her.

Høsten er tradisjonelt den mest intense tiden for nye plateutgivelser, og i går toppet det seg kraftig. Bare se på denne listen med plater jeg synes er verdt å trekke frem:

Album

Harald Tusberg Jr. og Bugge Wesseltoft – Communichaos
Fieh – Cold Water Burning Skin
Janne Hea – Lost In Time
Claudia Scott – Restless Souls
The Switch – Birds Of Paradise
Peer Nic – Highlands/Lowlands (ikke Spotify)

EP

Tone Bringsdal – Prologue

Singler/låter

Signe Marie Rustad – «Something Easier»
Erik Lukashaugen – «Hugget i stein»
Jørund Vålandsmyr & Menigheten – «Til dere som er lykkelige»
Sløtface – «Sink Or Swim»
Levi Henriksen & Babylon Badlands – «Som Glomma skynder seg mot Fredrikstad (for å bli hav)»
Vidar Vang – «I mårra»
Anna Kajander – «Spørsmålstegn»
Cecilie Anne – «Winter Turns To Spring»
Trygve Skaug – «Kommer det storm»
Jahn Teigen – «Ikke som alle andre» (den beste sangen han har spilt inn på det jeg kan huske)

I tillegg kommer mye ny musikk jeg ikke har rukket å høre, men som kan ha mye godt ved seg, blant annet fra Michael Krohn, Blest, Moving Oos, Gabrielle, Astrid S, Jakob Ogawa, Lars Vaular, Mayhem og mange andre. Hvordan skal man klare å få hørt alt!?

Det var også nok av gode konsertmuligheter i byen i går, og selv fikk jeg med meg tre. Det begynte med instorekonsert på Big Dipper der Harald Tusberg Jr. og Bugge Wesseltoft presenterte fire låter fra Communichaos, en plate jeg brukte mye tid på i går, og det med fullt band bestående av Ronni Le Tekrø, Helle Stensbak, Gisle Røen Johansen, Roger Karl Stoa og Jarle Vespestad. Big Dipper har nok aldri kunnet presentere noe så spesielt som dette før, og det låt da også helt kanon.

Det har vært mye forhåndsbuzz rundt Tone Bringsdal. Hun hadde en liten opptreden på årets Øyafestival, og i går kom omsider debut-EPen Prologue, første del av et prosjekt og en fortelling som også skal romme en fullblods langspiller og en avsluttende EP som selvsagt skal hete Epilogue. Plateselskapet hadde invitert til en meget eksklusiv lanseringsfest i en leilighet på Frogner der vi kanskje var 10 tilstedeværende. Vi heldige få fikk oppleve Tone og hennes co-produsent Torgeir Waldemar i nydelig samspill, litt i samme landskap som Gillian Welch og Dave Rawlings. For øvrig er Anders Møller også med på dette prosjektet, men har hadde ikke anledning til å være med i går. Tone og Torgeir dro gjennom de fire sangene fra EPen pluss en uutgitt (og uinnspilt) låt som sannsynligvis blir å finne på albumet. Hør EPen og gled deg til mer.

Men så kom kollisjonen. Samtidig, på tre scener, spilte Harald Tusberg Jr./Bugge Wesseltoft (John Dee), The Needs (Blå) og Ida Jenshus (Vulkan Arena). Det var ingen store navn på Rockefeller eller Sentrum Scene i går, men det verste er at tre fete konserter på en og samme kveld ikke er uvanlig i Oslo. Valgets kval har aldri vært mer krevende enn i 2019. Det skjer så mye her for tiden at det ikke er til å tro, og for meg er det ingen tvil om at Oslo er en av verdens beste musikkbyer.

Jeg valgte å se Ida i går, en beslutning som heldigvis viste seg å være klok. Med det fantastiske bandet sitt leverte hun et knakandes godt sett på Vulkan Arena sentrert rundt den ferske platen From This Day On. Folk jeg snakket med som så The Needs var også meget fornøyd, og det tror jeg nok også det var all grunn til. Det er et sprudlende band, både live og på plate. John Dee-konserten med Tusberg Jr./Wesseltoft og kompani kan heller ikke ha vært snau med tanke på det de gjorde på Big Dipper.

Så for å oppsummere: Norsk musikk har ALDRI hatt mer spennende å vise til enn akkurat nå, og Oslo som musikkby er praktisk talt uovertruffen. Herregud, så heldige vi som bor her er!

Avslutningsvis en liten spilleliste med kremen blant gårsdagens utgivelser:

Sjekk også: Gratulerer med 70-årsdagen, Jahn Teigen!