I årene 2015 til 2017 hadde jeg fast adventskalender her på bloggen der forskjellige norske artister var så snille å presentere sine favorittjulelåter for Mitt liv som Eriks lesere. Det er dessverre et såpass tidkrevende – og ubetalt – arbeid at jeg de siste tre årene har måttet droppe det til fordel for inntektsbringende arbeid. Så også i år, men jeg tenkte det var en idé å kjøre en liten adventskalender likevel, med reprise på noen av de artistene som tidligere har stilt opp. Og hvem vet, kanskje jeg tar sats og lager en helt ny adventskalender til neste år der jeg henvender meg til nye artister? Det får tiden vise.

Men i dag vil jeg presentere Roger Græsbergs julefavoritter slik han så det i 2017. Jeg ser ikke bort ifra at han kan ha fått noen nye favoritter i løpet av de tre årene som er gått, men det er en fin liste han laget. La meg samtidig få minne om at Roger er ute med sitt tredje album som frontfigur for bandet Foreningen. Deres ferske utgivelse heter Årringer, er aldeles utmerket, og kommer sannsynligvis på vinyl i januar. Inntil da anbefaler jeg at du gjør deg kjent med platen på din foretrukne strømmetjeneste og gjerne også de to strøkne forgjengerne Triste sanger og vals og Trøst.

Uten mer om og men, her er Rogers julefavoritter:

James Brown – «Let’s Make Christmas Mean Something This Year»
I min mest intense periode med musikkarkeologi abonnerte jeg på musikkbladet Mojo. Der fikk jeg en gang med ei juleplate med en røykende julenisse på omslaget og der blant annet denne låta med James Brown var med. Jeg syntes det var komisk at han hadde gitt ut ei juleplate som het Funky Christmas. Nylig så jeg Netflix-dokumentaren Mr. Dynamite og har nå inntrykket av at Mr. Brown uten tvil kan være en god representant for både nestekjærlighet og handelsstand.

The Handsome Family – «So Much Wine»
Å skrive originale countrysanger som virkelig får deg til å føle noe er en kunst. Ekteparet i The Handsome Family klarer det, og med denne har de til og med klart å lage ei av tidenes mørkeste julelåter.

The Beach Boys – «Little Saint Nick» og «Blue Christmas»
En gang hadde jeg en periode med intenst dypdykk i The Beach Boys. Da hørt jeg til og med på juleplata utenfor sesongen fordi det faktisk var en del fine ting der. «Little Saint Nick» er kanskje den beste av disse, men «Blue Christmas» med Brian er den vakreste.

Big Star – «Jesus Christ»
Et av tidenes beste popband. Tredjeplata er vrien for den gjengse lytter, men den er så utrolig givende. Lyden av sammenbrudd, og hva er vel da mer naturlig enn ei skikkelig julelåt med bjeller og saxsolo?

Prince – «Another Lonely Christmas»
Det er få artistdødsfall som treffer meg, men Prince kom ut av intet. Makan til musikalsk popgeni kommer nok aldri til å dukke opp igjen og hans historie inspirerer meg på mange måter. Det er lite julemateriale i katalogen, men at han skriver om å feire jul alene forundrer meg ikke.

Low – «Just Like Christmas»
Min favorittjulelåt. Like fin hvert år. Det at de namedropper Oslo er også en bonus.

Chris Rea – «Driving Home For Christmas»
Jeg har alltid skrevet sanger om bilkjøring. Det henger nok sammen med at jeg er vokst opp langt inni skogen og alltid vært avhengig av bil. Jeg tar meg selv i å nynne ufrivillig på denne når jeg er ute på veien rundt juletider. Vet ikke om jeg klarer å høre på den hjemme, men hvis den dukker opp på radioen i bilen bytter jeg ikke kanal.

Mark Kozelek – «Christmas Time Is Here»
Kozelek er en raring. De siste årene har han pøst ut plater som har gått fra mesterverk (Benji) til likegyldigheter. Juleplata hans er faktisk overraskende bra. Underveis i låta klager Mark over at han blir deprimert av jula, før han får kjeft for å gjøre noe så fint til noe trist. Sjekk gjerne ut hele plata. Nydelig gitarspill og kanskje det beste eksempelet på en artist med en så sterk identitet at han kan fremføre nesten hva som helst og gjøre det til sitt eget.

Run-D.M.C. – «Christmas In Hollis»
Old school hip hop er kult. Husker jeg digga denne hardt som yngre etter å ha sett den på Beavis & Buttheads julespesial. Ikke akkurat høykultur, men den minner meg om det å oppdage noe nytt som ungdom.

Chuck Berry/Keith Richards – «Run, Rudolph Run»
Har gjort denne live flere ganger på julekonserter. En gang gjorde vi et hyllestsett til Stones med så mange Chuck Berry-låter at vi måtte døpe konserten Berry Christmas. (Ikke på streaming, derfor dette YouTube-klippet.)

Alexander Lindbäck – «Santa Is Real»
Trommis, plateselskapssjef og så videre. Alexander er en mann med mange trailercapser, og utrolig nok er han også en julesanger. Fin og makaber.

Tom Waits – «Christmas Card From A Hooker In Minneapolis»
Føler at denne låta overraskende nok har blitt en av standardene. Forrige jul gikk den til og med over anlegget på kjøpesenteret i Charlottenberg. Lite julestemning i både tekst og musikk, men meget vakker. En av de beste låtskriverne og formidlerne.

Sjekk også: Den beste nye musikken fra november