A River Runs Through It – tidenes beste spilleliste om elver

alison diagnosis - A River Runs Through It - tidenes beste spilleliste om elver
Alison Krauss er glad i elver. Hun er representert med hele fire sanger i denne spillelisten.

En av de fineste bøkene jeg har lest noen gang er A River Runs Through It (1976), oppvekstmemoarene til engelskprofessoren Norman Maclean fra Montana, der han og broren lærte det deres strenge far mente var disiplinen som ligger i fluefiske og religion. Eller som Maclean formulerer det i åpningslinjen, «in our family, there was no clear line between religion and fly fishing». I 1992 laget Robert Redford en nydelig film basert på boken, med Craig Sheffer i hovedrollen som Maclean og ellers blant annet Brad Pitt som broren Paul og ikke minst fantastiske Tom Skerritt som faren. Har du ikke lest boken eller sett filmen, anbefaler jeg å gjøre begge deler. I dette klippet kan du se filmens siste scene, og tro meg; her er ingen spoiler alerts.

Elven som metafor er benyttet i utallige sammenhenger gjennom kulturhistorien, og betydningen elven har hatt som livsnerve for menneskene gjennom årtusenenes løp kan ikke overvurderes. En annen fin memoar jeg vil anbefale er Chris Offutts The Same River Twice. Nå er det lenge siden jeg leste den, men så vidt jeg kan erindre benytter han elven som metafor for livet selv, at akkurat lik livet er elven i evig endring. Eller omvendt. Han avslutter boken med den nydelige setningen «the river flows beside us and touching it means touching the sea».

Den amerikanske poeten Richard Hugo skrev et dikt han kalte «The Towns We Know And Leave Behind, The Rivers We Carry With Us». Det åpner slik:

I forget the names of towns without rivers.
A town needs a river to forgive the town.
Whatever river, whatever town –
it is much the same.
The cruel things I did I took to the river.
I begged the current: make me better.

Men for å vende tilbake til innledningen av denne lille teksten kommer jeg likevel ikke på noen som har omtalt elven i mer poetiske vendinger enn Norman Maclean. Avslutningsavsnittet i A River Runs Through It er så vakkert som du får det:

Eventually, all things merge into one, and a river runs through it. The river was cut by the world’s great flood and runs over rocks from the basement of time. On some of the rocks are timeless raindrops. Under the rocks are the words, and some of the words are theirs.

I am haunted by waters.

Og det, folkens, får være innledning nok til denne spillelisten der jeg har samlet 250 elvesanger. Det er nemlig ikke bare forfattere som har hyllet elven i sin kunst. Her finner du elveklassikere og marginalt mer ukjente sanger fra blant annet Alison Krauss, Bob Dylan, Bruce Springsteen, Robbie Robertson, Neil Young, Lillebjørn Nilsen, Merle Haggard, Nick Drake, Jonas Fjeld, Henning Kvitnes, Nanci Griffith, Groove Armada, Enya, Creedence Clearwater Revival, Randy Newman, Pixies, David Sylvian, Leon Bridges, Bjølsen Valsemølle, Brian Eno, Pulp, Van Morrison, Mac DeMarco, The Decemberists, Henning Kvitnes og en haug andre. Mark Ishams musikk fra A River Runs Through It starter og avslutter spillelisten. God fornøyelse!

Sjekk også: Magne Furuholmens imponerende nye video

3 Kommentarer

  • A River Runs Through It er en fantastisk bok – og dette var en uventet fin samling låter. Og da tenker jeg på dem jeg kjenner, det blir en hverdagsglede å spille meg gjennom lista og høre dem jeg ikke kjenner.
    Roll On, Columbia av Woody Guthrie kunne vært med selvom den ble skrevet på bestilling for å glorifisere oppdemmingen av elva. Med Woody eller The Weavers eller kanskje Country Joe?
    Deep River Blues av Doc Watson. All us fingerpickers love it!
    Cry Me a River med Barbra Streisand. Du har med sangen men denne versjonen synes jeg er bra. Jeg er ingen Streisand fan men er gammel nok til å huske da hun først slo igennom mest som jazz/cabaretsanger – jeg spiller stadig vekk den aller første LPen hennes hvor hun synger denne. The Second… var nesten like bra men så mistet hun meg.
    Men så har du med Kern River og Merle og da er jeg fornøyd. Det er barndommens landskap – og Merle er en mester i å tegne skjebner med noen få tekstlinjer. Emmy Lou Harris sin versjon ække å forakte heller.

  • Heisan! Takk for hyggelig melding, Sverre! Roll On, Columbia var der hele tiden, men jeg har lagt inn Deep River Blues nå. Skal også få sjekket Streisand-versjonen av Cry Like A River. Jeg er heller ingen fan, men hun kan jo synge da! 🙂 Og Emmylous versjon av Kern River tangerer praktisk talt Merle. Det er det ikke mange som ville fått til!

  • Mye fint og veldig mye ukjent her for meg. Slikt blir jo alltid snakk om smak og behag, men personlig kunne jeg tenkt meg å sett disse tre på lista: The River med Aurora, Riverbed med Ron Sexsmith og Riverside med Bendik Hofseth. Må for øvrig si at dette er veldig fin blogg, og en side jeg ofte er innom for å oppdage ny (og gammel) musikk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.