Kåre Indrehus
«Vegansk vise»
(Taktløs Musikk)
[usr 6 text=»false»]

Du er herved advart: Veganere er ikke greie å ha på besøk. Det mener iallfall Kåre Indrehus i sin smått geniale «Vegansk vise», åpningslåt på det ferske albumet Å synge med hjertet i halsen. Og si hva du vil om Kåre, hans sanger ligner ikke på noen andres. Han har så avgjort også et poeng eller to.

Er det ikke deilig med artister som befinner seg helt på sidelinjen, som finner sin egen plass der det ikke er noen andre fra før? En slik artist er Kåre Indrehus, en 34 år gammel sunnmøring som gir ut platene sine sjæl og håper på det beste. Dog ikke uten betydelig egeninnsats. På under et år har han sluppet sine to første plater, fjorårets Fra et bilvrak på Klipra med allerede legendariske «Trygdeblues» og «Skyggen på perrongen» som to av høydepunktene, og den nye og suverent titulerte Å synge med hjertet i halsen.

Mine venner i platebutikken Big Dipper i Oslo plasserer Kåre i familie med Stein Torleif Bjella, Hasse Farmen, Tønes og Egil Olsen. La meg si det slik at han minner om alle og ingen av dem. Det disse fem har felles er en udiskutabel artistisk individualisme som mest av alt gir seg utslag i svært personlige og egenartede tekstunivers, dernest i melodiføring og arrangementer som kanskje ikke mest av alt frir til massene.

Selv om jeg ikke har anmeldt noen av de to platene til Kåre, benytter jeg denne anledningen til å anbefale begge på det varmeste. Da han tilbød meg en eksklusiv videopremiere på «Vegansk vise» takket jeg raskt ja. Dette er en så spesiell og så god låt at noe annet ble umulig, med en tekst som ser på tilværelsen med et usedvanlig deilig skråblikk.

«Når veganerane kjem», advarer Kåre, «da må heile huset gjøres rent og pent, og både kjøtt og flesk, ost og egg, må ryddes ordentlig vekk, før veganerane kjem på besøk klokka seks». Her er vi altså direkte inne fra en kulturkollisjon av format, der urbane veganere har latt seg lokke av en middagsinvitasjon på bygda, og katastrofen er et faktum. Kåre drar veganerproblematikken til også å gjelde dyrehold, så «når veganerana kjem» må til og med bikkja ut av huset, fordi «dyrehold er inhumant og veldig uvegansk».

Sjekk også: Fem år med Die With Your Boots On

Kåre Indrehus har for øvrig en helt spesiell måte å synge på. Han legger stemmen i et forsøksvis livstrett leie og nærmest stønnesynger frem ordene når han ikke velger å dra på for å gi en linje litt ekstra fynd og klem. Når han synger at «når veganerane kjem, da skal fløte og melk få rope om hjelp, når e helle dei ned i en skitten do og sier farvel til begge to», gjør han det med akkurat så mye dramatikk som situasjonen krever. Arrangementet på sangen er på sin side lavmælt og forsiktig. Kåre spiller selv kassegitar, mens han får hjelp på kontrabass av Erik Normann Sannes Aanonsen og en nydelig fiolin signert Tone Jordal Tollaas. Tro meg når jeg sier at det blir litt musikalsk magi av den kombinasjonen.

Selv er jeg for øvrig av den oppfatning at livet er for kort til å være veganer, og jeg mistenker mange veganere for å slite med mangelsykdommer. Men dem om deres livsstilsvalg, og det er nok helt greit for Kåre også som altså har skrevet en ordentlig morsom vise om dem. Sjekk videoen her, og hør for all del på de to platene hans. For tiden er kun den nyeste tilgjengelig hos strømmetjenestene, så kjøp gjerne den første på vinyl. Du vil neppe angre.

Her kan du høre det nye albumet: