Det er nok mange som trekker et lettelsens sukk nå som det er blitt kjent at Tronsmo, også kjent som verdens beste bokhandel, overlever. Ikke bare det, Eva Stenlund Thorsen og hennes stab av kremmedarbeidere, flytter ikke lenger enn et par hundre meter til Universitetsgata 12.

Jeg har visst om dette en stund, og da Eva fortalte meg den glade nyheten var hun mer strålende enn jeg kunne huske å ha sett henne på lang tid. Ikke så rart kanskje siden Tronsmo helt siden 2012 har levd i frykt for utkastelse da eiendomsselskapet Entra kjøpte bygården der bokhandelen har holdt til siden oppstarten i 1973, i Kristian Augusts gate 19. Entras påståtte kunnskapskvartal skulle huse juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo i et megalomanisk fallosinspirert bygg. Tronsmo «sto han av» inntil mars i år da Entra sa opp leiekontrakten som blant annet førte til opprettelsen av Facebook-gruppen Vern Tronsmo, stopp Entra fra å rive Tulingården som raskt fikk 11 000 medlemmer.

Tronsmos nye lokaler er større enn de gamle, og bokhandelen skal inn i tid til bokhøsten, med tegneserieavdeling i kjelleren også her. Det er jo knapt så det er til å tro!

Mitt eget kjærlighetsforhold til Tronsmo startet sommeren 1981. Som ung tegneserieentusiast snublet jeg sannsynligvis over en annonse i Puls eller Nye Takter som førte meg ned i kjelleren der salig Jón Sveinbjørn Jónsson sto og pushet serier. Hvordan jeg nå enn hørte om Tronsmo slo mitt første møte med butikken nærmest pusten ut av meg. Jeg tilhører den såkalte Tempo-generasjonen – Tempo er det nærmest mytiske, ukentlige «føljetongbladet» som to år tidligere var gått inn og erstattet av det ubrukelige Super-Tempo. Da jeg kom ned i kjelleren til Jón så jeg at seriene jeg var så glad i levde videre. De var bare ikke utgitt på norsk, men Tronsmo solgte danske album med helter som Buddy Longway og tegneseriene til Blueberry-skaper Jean Girauds alter ego Moebius.

Og alle de andre serieskaperne jeg oppdaget da! Tardi, Lauzier, Gotlib, Pratt, Manara, Druillet… en endeløs rekke tegneseriekunstnere som er med meg fremdeles. Hugo Pratts Corto Maltese-figur har jeg sågar tatovert på armen, og min venn Vidar Kvalshaug gikk så langt i sin tid at han fikk tatovert Tronsmos logo på armen. Sånn kan det gå.

Men det var ikke bare tegneserier jeg oppdaget på Tronsmo. Jeg hadde en stor litterær oppvåkning da jeg var 19-20 år gammel, og da var Per Petterson god å ha. Forfatteren av Ut og stjæle hester sto jo her og pushet kvalitetslitteratur, og det var han som førte meg til beatpoeter som Charles Bukowski og Allen Ginsberg, til Raymond Carver, Tess Gallagher, Richard Ford og andre størrelser. Jeg husker også hvor hyggelig det var da Per debuterte på «eget» forlag, altså Tronsmo, med novellesamlingen Aske i munnen, sand i skoa.

Jeg hoppet av gymnaset midt i tredje klasse og begynte å jobbe i stedet, men utdannelsen min fortsatte jeg på Tronsmo. Takk til avdøde Jòn og hans kollega Espen (som jeg dessverre ikke kjenner etternavnet til), takk til Eva og Terje Thorsen, takk til Håkon Strand, Norges fremste tegneserieagent som jeg har hatt mange og lange samtaler med nede i kjelleren, takk til Per Petterson, og takk til alle dere jeg ikke har nevnt som har bidratt til å gjøre Tronsmo til verdens beste bokhandel. Her har det vært rom for alt av alternativ litteratur, fra sære poeter og uavhengige serieskapere, politisk litteratur i alle avskygninger (dog primært fra den politiske venstresiden), homselitteratur, palestinaproblematikk og anti-establishment i alle former og fasonger. La meg også legge til at min kone Helles selvfinansierte kokebok Verdens beste kokebok som aldri ble utgitt – men gudene skal vite at jeg har prøvd kun har vært – og er – i salg i en eneste bokhandel, og at det er Tronsmo. Følg linken over hvis du vil bestille et eksemplar, eller sleng innom bokhandelen og kjøp den, så får de iallfall en bok mindre å flytte i løpet av sommeren.