For noen uker siden fikk jeg en henvendelse fra en advokat. Med mindre det er noen som representerer en ukjent avdød onkel i Amerika kan slikt være egnet til å få stødigere mennesker enn meg ut av fatning, men advokaten, la oss kalle ham «Kristian», var ute i vennlig ærend. Det er neppe heller så mange advokater som tar kontakt via Instagram, og i rettferdighetens navn skal det legges til at han ikke presenterte seg som advokat. Jeg måtte google ham for å finne ut hva han driver med i livet.

Noen personopplysninger kunne han likevel by på, og de lå i dette hjertesukket som jeg nå har valgt å hjelpe ham med: «Som hvit mann som pusher 50, så lever jeg delvis opp til myten ved å iføre meg lycra og trene i litt forskjellige varianter. Og det er her min utfordring ligger. Det finnes ingen spillelister til treningsbruk som ikke er fullstendig grusomme. De jeg har laget selv, blir man jo etterhvert litt lei av. Du skulle ikke vurdert å lage en spilleliste med kvalitetsmusikk til treningsbruk?»

Det alene synes jeg var en morsom utfordring, spesielt med tanke på at jeg ikke trener selv, men advokaten hadde ekstra motivasjon på lur for å være på den sikre siden: «I bytte så kan jeg love en god historie som omhandler undertegnede, mannen til Malin Pettersen og din far.»

Den var uimotståelig. Jeg må innrømme at jeg er mer enn litt nysgjerrig på hva som forener advokaten, mannen til Malin som er både lege og musiker, og min far, den avdøde pressemannen. Nå gleder jeg meg derfor til at «Kristian» oppfyller sin del av avtalen. Forhåpentligvis er han også fornøyd med spillelisten. Noen kommentarer før vi lar adrenalinet pumpe:

Jeg trener altså ikke selv og vet lite om hva som egentlig er god, velegnet treningsmusikk, men jeg har snekret sammen spillelisten ut ifra en teori om at låtene her bør holde et forholdsvis høyt tempo. Det aner meg også at det min nye venn advokaten mener med fullstendig grusomme treningsspillelister er at de inneholder mye techno og annet ræl. Jeg har i stedet valgt å konsentrere meg om uptempo americana og country, noe hårete rock, en dæsj punk, noen luftige soulklassikere og på toppen av det hele en smule swing for godt monn. At det faktisk er med noen AC/DC-klassikere som jeg har notert meg er mer eller mindre anerkjent treningsmusikk får stå sin prøve. Disse låtene er bare riktige.

Det virker kanskje litt elitistisk og ekskluderende å kalle dette en spilleliste for folk med god musikksmak, men ha meg tilgitt. Jeg skal ikke være den som polariserer i tide og utide, men når valget står mellom techno og sånn omtrent alt annet, blir jeg dessverre litt sånn.

La meg til slutt legge til at det helt geniale med denne spillelisten er at den funker helt utmerket også uten at du trener. Det er rett og slett en flerbruksspilleliste, på 150 låter pluss – and counting – og den er full av ellevill spilleglede og energi. Så derfor, uten mer om og men, kjører vi musikk. Vær så god!