De beste singer/songwriterne er i mine ører de som kan fortelle en historie med begynnelse og slutt i løpet av den korte tiden sangformatet gir. Om det er snakk om fire, fem eller kanskje seks minutter, er det en egen kunstart å skrive en fengslende historie satt til et stykke musikk. Og noen av de aller beste historiene er de som handler om mennesker. Jeg har laget en spilleliste med noen av mine favoritthistorier satt til sang, med blant annet Stan Ridgway, Bob Dylan, Warren Zevon, Johnny Cash og Tom Russell – alle mestere i faget – og kanskje mer overraskende, Rod Stewart, ELO og The Divine Comedy.

Her kan du høre den uendelig triste historien om Caroline, «daughter of a miner», som går til grunne i «Tecumseh Valley», en sang skrevet av Townes Van Zandt og her fremført av Nanci Griffith og Arlo Guthrie. Anbefalelsesverdig er også «1917», en sang skrevet av David Olney om en amerikansk soldat som oppsøker en prostituert under en kort permisjon fra skyttergravene under første verdenskrig, nydelig sunget av Emmylou Harris og Linda Ronstadt. Rod Stewart forteller historien om sin homofile venn Georgie som blir ranet og drept av en gjeng fra New Jersey, og Tom Pacheco synger om sin venn Angel, en vietnamveteran som blir drept av en trigger happy politimann. Og apropos Vietnam, hvor mye tristere hadde ikke verden vært uten Stan Ridgways fantastiske historie om «spøkelsessoldaten» Camouflage? Og hvilken historie forteller ikke Tom Russell i «Gallo del Cielo» om en kamphane som skal gjøre sin fattige meksikanske eier rik? Now that’s what I call storytelling!

Les også: Tom Russell-konsertanmeldelse

Ikke alle sangene her er like tydelige på å fortelle historien om én person. Her er også en annen Pacheco-låt, den dystre og samtidig fine historien om kjæresteparet Robert og Ramona, mens Robert Palmer synger vesentlig hyggeligere om Johnny og Mary og John Mellencamp om Jack og Diane. Jim Carroll synger om en hel skokk med folk som dør i den mer eller mindre selvbiografiske «People Who Died», og en annen mørk klassiker er Cole Porters «Miss Otis Regrets», om en fin sørstatsfrue som sliter med å komme til lunsj siden hun først har drept sin troløse elsker, for deretter å ha blitt hengt av en lynsjemobb. Ikke så mye lystig lytting her, kanskje, men veldig mye fint. Og når det blir altfor trist har vi alltids «The Diary Of Horace Wimp», Electric Light Orchestras nydelige historie om den tafatte Horace som omsider finner kjærligheten.

Sjekk også: Nydelig Zevon-tolkning fra Dawes