David Bowie er ikke en artist som gjør det veldig lett for seg selv, og takk for det. På 66-årsdagen for snart tre år siden ga han som lyn fra klar himmel ut ny musikk for første gang på ti år, singlen «Where Are We Now?» som foranlediget albumet The Next Day som kom to måneder senere. Siden den gang har han fiklet med litt småpell her og der og ga ut singlen «Sue (Or In A Season Of Crime)» med B-siden «Tis A Pity She Was A Whore» i anledning en ny samleplate. Her gikk han nye og ville veier, som ser ut til å fortsette på «Blackstar», første «single» og tittelkuttet fra hans nye langspiller som slippes 8. januar 2016, på 69-årsdagen hans.

Jeg skal ikke begynne å prøve å forklare hverken den ti minutter lange låta (en avantgardistisk hybrid av frijazz, drum’n’bass, pop og elektronika) eller den medfølgende kortfilmen/videoen som er regissert av Johan Henck. Dette er underlige greier, med et tonn av symbolikk, og jeg tar meg i å være fascinert av det jeg ser snarere enn å få noe behov for å forstå. Enkelte ting nøyer jeg meg med bare å ta inn over meg, og videoen til «Blackstar» havner glatt i den kategorien. Spennende er den dog, og selve låta er så langt unna for eksempel «Let’s Dance», «Ziggy Stardust» eller «Young Americans» som det er mulig å komme.