Benedicte Brænden og Luke Elliot
«Till Death Do Us Part»
(Benedicte Brænden)
[usr 6 text=»false»]

Altså, wow! Når Benedicte Brænden omsider gir ut en ny single etter å ha tatt en lengre koronapause, gjør hun det skikkelig. Onsdag kommer fantastiske «Till Death Do Us Part» til en strømmetjeneste nær deg, men allerede nå kan du høre den eksklusivt her på Mitt liv som Erik, nederst på denne siden. Og hvem har Benedicte fått med som gjest? Ingen ringere enn Luke Elliott. Her er det duket for et fyrverkeri av en duo – og et fyrverkeri av en låt.

«Till Death Do Us Part» er strengt tatt ingen duett. Benedicte og Luke synger hele sangen tostemt, på toppen av det hele med selveste Signe Marie Rustad på bakgrunnsvokal. Det blir fine resultater av slikt, men så er ikke dette noen tøyselåt heller. Benedicte Brænden er en suveren låtskriverbegavelse som trives godt i «spagettiwesternlandskap» med knatrende blåsere og galopperende rytmer, og «Till Death Do Us Part» er et meget lovende nytt tilskudd til hennes tredje plate, Raging River, som omsider kommer til høsten. I 2020 slapp hun først den nydelige David Lynch-aktige balladen «Can’t Feel My Heart» og dernest det mer uptempo tittelkuttet som singler, men pandemien satte en stopper for videre utgivelser. Endelig er toget tilbake på skinner, og det kunne neppe skjedd med en mer umiddelbart fengende låt enn «Till Death Do Us Part».

Dette er som å høre et Calexico med kvinnelig vokalist koblet med Tom Russell på hans mest meksikanskinspirerte, i en låt som lett hadde kunnet finne veien til en nyinnspilling av Robert Rodriguez’ klassiske 1995-film Desperado. «Till Death Do Us Part» er forrykende i flere betydninger av ordet, en kort og konsis pop/country-låt med texmex-smak, som selvsagt også gir visse assosiasjoner til Lee Hazlewoods samarbeid med Nancy Sinatra. Teksten er en åpenbar bekreftelse på at ekteskapsløfter skal tas på blodig alvor:

«Till death do us part, through fire and flood, through tears and blood», synger den ferske duoen til tonene satt av en gruppe fantastiske musikere, de fleste av dem Benedictes tidligere samarbeidspartnere: Bendik Brænne og Sindre Blostrupmoen Mølmen på henholdsvis saksofon og trompet, David Wallumrød på tangenter, Stian Jørgen Sveen på elgitar og endelig Yngve Jordalen og Martin Windstad som komp. Sangen er utsøkt produsert av Christian Engfelt, og det burde være unødvendig å si at dette låter fett, men det gjør det altså, om noen skulle tvile.

Neste gang ønsker jeg meg en ordentlig duett med Benedicte Brænden og Luke Elliott der de synger hver sine vers. Der tror jeg vi har et seriøst potensial for suksess. Ideen er åpenbar, og herved lansert.