Etter 20 års fartstid har Pondus for lengst etablert seg som Norges udiskutabelt største tegneseriesuksess noensinne. Med et månedlig blad som er landets bestselgende i sitt slag, to bokserier, spinoff-produkter som adventskalendere, bordkalendere og sågar en CD-plate, daglige striper i mer enn 130 aviser både i Norge og utenlands, og så videre og så videre, har Frode Øverlis univers festet sitt intenst morsomme grep om nasjonen. Mon tro om ikke alt dette signaliserer at Pondus er kommet for å bli. (Litt som internett, i grunn.)
Nylig melket forlaget suksessen ytterligere med en jubileumsbok (les min anmeldelse her) som er så morsom at jeg betingelsesløst tilgir Egmont for å selge gamle striper for n’te gang, og utgitt i høst er også boken Fjorten av samme sorten. Det er som den middels oppegående leser vil forstå den fjortende boken i den ordinære bokserien som samler Pondus-stripene kronologisk og kun det og i tillegg er temmelig up to date. Den andre bokserien, Eliteserien, samler også masse bonusmateriale og er mer å regne for en definitiv utgave av Pondus-serien. Den foreløpig siste Eliteserien-boken, nummer 16, stopper i juli 2011. Nummer 17 kommer på nyåret.
I Fjorten av samme sorten går det unna i kjent stil. Jokkes «etterfølger» Eddie legger ned burugler for fote, mens Ivar og Hugo samler colakorker uten å forstå hvorfor de aldri får snøret i bånn. Jokke er på sin side lykkelig sammen med Camilla og ekte forundret over at han faktisk får betalt for å drive antikvariat med faren og spille soloplatene til Kiss-medlemmene mens andre går forbi med dress utenfor. Sammen med Pondus går han også fra ydmykende nederlag til ydmykende nederlag på fotballbanen, samtidig som Leeds og Liverpool, deres respektive favorittlag, gjør mye av det samme.
Figurene ellers i serien er ikke mindre morsomme. Else og Günther, Turid-Laila, Beate, Påsan og Kjakan, Zlatan og mange med dem, for ikke å snakke om at Harold går på en ny fyllesmell takket være Pondus og Jokke med avgjørende hjelp fra Eddie. På sitt beste er Fjorten av samme sorten hylende morsom, på sitt dårligste er den bare veldig morsom. Seriøst, hvilke andre tegneserier kan du si det om? Ingen er svaret.
Les også: Intervju med Frode Øverli