Norwegian Wood 2017 dag 2 – festivaldag i Oslos navn

Selv om OnklP opprinnelig er askergutt og hadde tenårene på Lillehammer, er han definitivt å betrakte som osloartist, og sammen med backingbandet De Fjerne Slektningene («Slekta»), samt Oslo Ess, Klovner i Kamp og Raga Rockers, var gårsdagens Norwegian Wood-dag en festivaldag i hovedstadens navn. Det ble simpelthen en strålende påminnelse om hvor godt det står til med musikklivet i Oslo, og dessuten dagen som for alvor bragte Norwegian Wood-festivalen hjem til Frognerbadet.

Jeg var dessverre på vei hjem fra Paris og derfor ikke til stede under årets første festivaldag på torsdag da Anna Of The North, Jaga Jazzist og Susanne Sundfør gjeninnviet Frognerbadet etter fjorårets ene, angivelig ganske stusslige dag på Sukkerbiten i fjor. Festivalkonge og musikkbransjeveteran Svein Bjørge nektet å se Norwegian Wood dø, og klarte med nye investorer å blåse liv i festivalen igjen i vinter. Da var det for sent å booke internasjonale toppnavn, men han fikk den meget gode ideen det var å gjenreise festivalen ved hjelp av norske toppnavn. Inspirert, spør du meg.

Det vesle duskregnet som falt på tampen av dagens adskillig kraftigere regnskyll var ikke til mye sjenanse da jeg gikk til Frognerbadet i går, og i løpet av kvelden kom det kun unntaksvis noen dråper over publikum. Etter forholdene å dømme var det bra med publikum allerede da Oslo Ess entret scenen 17.30, og de tilstedeværende fikk en forrykende konsertopplevelse.

Vokalist og gitarist Åsmund Lande leder et band det spruter av. Oslo Ess’ energiske poppunk er noe av det mest allsangvennlige, intenst melodiske du finner innen sjangeren, og kvartetten låner de beste elementene fra gamle «urpunkere» som UK Subs, Stiff Little Fingers og Sham 69, koblet med «moderne» amerikansk poppunk og skapunk av typen Rancid, Green Day og The Offspring. Her går det altså unna, og det går unna med til dels latterlig fengende låter.

Med fire album på samvittigheten kan du trygt si Oslo Ess har funnet sin form og etablert seg som et av hovedstadens sikreste konsertkort. Denne gjengen utviser en profesjonalitet på scenen som er imponerende og har åpenbart den dypeste respekt for sitt publikum. Jeg skulle strengt tatt ønsket at de hadde dratt på med enda mer publikumsfrieri med tanke på hvor catchy låtene deres er, men de spiller som om livet står på spill og entusiasmen er det ingenting å si på. Bandet leverer så til de grader bra, og vi får et timelangt sett med perler som «Kakerlakkene», min favorittlåt «Midnatt», «Hardt mot hardt», «Det brenner under beina mine», «Amerika», signaturlåta «Bislett Stadion» og «Alt jeg trenger». Gutta spiller så svetten siler, og det er vanskelig å forestille seg et mer perfekt festivalband. For å sitere en av bandets tekster: «Det kaller jeg underholdning!»

Den lille «Underwood»-scenen der artister i startgropa tradisjonelt har fått vise seg frem er fortsatt på plass, og i går fikk vi blant annet høre det noget eksperimentelle Moviestar ledet av Victoria Winge. På facebooksiden sin hevder bandet å spille «spaceblues, scifi-rock og dadaistisk pop», så da kan du tenke deg. For å være helt ærlig fikk jeg ikke så mye ut av de få låtene trioen spilte, men det skyldes antagelig mer at jeg ikke var helt mottagelig for dadaistisk popmusikk i går, så jeg tror det er lurt av meg ikke å si så mye mer om Moviestar annet enn at det er «interessant». At jeg droppet å se De Marvells senere på kvelden var nok for øvrig dumt. Bandet er aktuelle med en firespors EP som låter veldig tøft, men jeg var opptatt annetsteds da de spilte, så jeg får ha dem til gode.

Men tilbake til det som skjedde på hovedscenen. Klovner i Kamp var neste «band» ut, eller «karaokeband», slik en kollega omtaler artister som ikke spiller instrumenter selv. De tre (tidligere fire ettersom Sveinung Eide alias Dr. S sannsynligvis nå er mer opptatt av legegjerningen) rapperne Dansken (Espen Selvig), Finger’n (Thomas Gullestad) og Alis (Aslak Hartberg) spretter rundt på scenen og klovner i vei i en time med sine til dels svært fengende låter, og selv om de langt på vei er et humorband er det også mye alvor å spore her. «Langt å gå» balanseres flott med den dystre «Nattens sønner», og nye «Hollywood» der Sisi entrer scenen på gjestevokal balanseres like flott med «Ja, vi elsker» som ble spilt inn i kjølvannet av terrorangrepet på Bataclan i Paris. Her er det veldig mye godt humør, maksimalt med publikumsfrieri og generell jubel, men altså et visst innhold i bånn.

OnklP & De Fjerne Slektningene (eller «Slekta» som de bare er blitt hetende, blant annet med medlemmer fra Oslo Ess) er også en het konsertbillett. Pål Tøien og Slekta har lykkes i å blande hip hop og rock på en måte som er usedvanlig vellykket, og akkurat som Oslo Ess har Slekta en melodisans som er usedvanlig treffsikker. «Myk landing» og «Panderosa» er sikre allsangkort, og når «Styggen på ryggen» kommer helt til slutt er jeg fremdeles bombesikker på at det er den beste norskspråklige sangen som er skrevet i dette tiåret, et mesterverk der OnklP har klart å gi stemme til de mange blant oss som sliter med angst og indre demoner.

Også denne gjengen har et helt spesielt energinivå, og den timelange konserten er strengt tatt feilfri, inkludert gjesteopptreden fra OnklPs hip-hop-makker Jaa9. Dette er bare helt kanon.

Til slutt denne fredagen er det tid for Raga Rockers, og det låter flott, men likevel som om de flyter vel mye på rutinen. Kanskje er det lurt at Michael Krohn kommer med nytt soloalbum til høsten, anført av singlen «Ikke bare bare» som kom i går. Den har en melodisk snert som overgår mesteparten av hva Raga har kommet med de siste årene, og antyder at det kan være på tide med en ny pause. Den nye singlen låter typisk nok ikke veldig forskjellig fra Raga.

Men om bandet spiller på rutinen spruter det jo bra av dem til tider, og Michael ser ut til å kose seg. Alt i alt er det en riktig avslutning på gårsdagens festivaldag om man skal tenke ut ifra hierarkiet, men for meg var Oslo Ess aller best i går og kunne gjerne ha vært siste band ut. Jeg tror jeg hadde forlatt Frognerbadet med et enda større smil om munnen hvis så var tilfelle, men for all del: Jeg er uendelig glad for at Norwegian Wood er tilbake, og gårsdagen var full av fine musikalske inntrykk. Takk til artistene, og takk til den nye festivalledelsen. Jeg gleder meg til å se mer i dag, blant annet med Lillebjørn Nilsen og deLillos. Har du ikke bestemt deg ennå, skal du vite at det er billetter igjen. Det er bare å komme.

Sjekk også: Daniel Kvammens fantastiske nye video