Jeg tilhører en generasjon som elsker Amerika. Eller iallfall, lærte å elske Amerika. Riktignok var det slik da jeg vokste opp på 60- og 70-tallet at den amerikanske drømmen hadde fått adskillige skraper i lakken, for ikke å si store åpne sår, med borgerrettighetskamp, Vietnamkrigen og de første virkelig synlige resultatene av et eskalerende narkotikamisbruk, men det blendahvite narrativet om Eplepaien, Amerika og Gud levde fremdeles godt i vår kollektive bevissthet her til lands. Så godt faktisk at tidligere The Aller Værste-vokalist og -gitarist Chris Erichsen i 1983 ga ut en EP med nettopp denne tittelen.

Det var den gang. I 2020 er saken en helt annen, og det blir vanskeligere og vanskeligere å bevare kjærligheten til Amerika. De fascistiske tendensene til den sittende president hvis navn jeg knapt orker å nevne, den økende polariseringen i samfunnet, de sosiale forskjellene, alt kommer nå til overflaten og mer enn antyder et grelt bilde av en drøm som for alvor er i ferd med å briste.

Hva dette har med «Take On Me» å gjøre? Jo, nå skal du høre. Da a-ha i 1985 gikk til topps på den amerikanske hitlisten Billboard Hot 100 skrev de historie og er den dag i dag eneste norske band eller artist som har klart den bragden på egen hånd. Litt drahjelp fikk de dog av et stort maskineri og ikke minst av Steve Barrons epokegjørende musikkvideo. Blandingen av blyantskisseanimasjon og realfilm der en ung kvinne hentes inn i en romantisk fantasi befolket av Morten Harket, Paal Waaktaar, Magne Furuholmen og et par skurker er per i dag sett over en millard ganger på YouTube, og for å si det sånn; YouTube fantes ikke før i 2005. Den ble nok sett noen ganger i de 20 første årene av sin eksistens også.

Før jul i fjor ga Magne Furuholmen ut det julekritiske konseptalbumet White Xmas Lies, der et av høydepunktene fantes blant låtene som ikke hadde med jul å gjøre, «This Is Now America». Her synger han blant annet:

no bridge across divides
a drunken joyride
with a monkey at the wheel

Det deles ikke ut poeng til den som gjetter hvem apen ved rattet kan være, men om noen fremdeles måtte lure har Magne Furuholmen sammen med de omstridte teaterkunstnerne Vegard Vinge og Ida Müller laget en oppsiktsvekkende musikkvideo til sangen som fjerner siste rest av tvil.

– Som ung vokste jeg opp i en verden full av muligheter og optimisme rundt fremtiden. Dagens unge vokser opp i en vesentlig mer bekymringsfull, usikker, og komplisert situasjon. For meg handler denne videoen om tap av uskyld og om fremmedgjøring, slik sangen også gjør, når jeg tenker meg om, er Magne egen kommentar.

Videoen er i likhet med størstedelen av «Take On Me» animert, men selv om trekløveret Vinge/Müller/Furuholmen har valgt å bruke farger i sin video er det likevel som å se «Take On Me» gå i svart. Det bildet videoen til «This Is Now America» tegner av dagens USA er så mørkt og marerittaktig som du får det på denne siden av den dystopiske Tilbake til fremtiden II der Michael J. Fox’ rollefigur Marty McFly havner i en parallell virkelighet hvor the bad guys styrer showet. I filmen klarer vår mann å endre historiens løp tilbake til det opprinnelige, men hvordan det vil gå med dagens situasjon i Amerika – og verden for øvrig – er ikke like godt å si. Hollywood står ikke klare til å redde oss fra fascisme, klimakrise og bunnløs fattigdom.

I likhet med Hollywood kan heller ikke Vinge/Müller/Furuholmen gjøre stort annet enn å kommentere samtiden, men det skal jeg hilse å si de gjør med «This Is Now America»-videoen. Pressemeldingen selger inn at videoen kan leses som et tilsvar til den såkalte avføringsdebatten der flere profilerte norske politikere har kritisert Kulturrådets støtte til Vinge/Müller. At Vegard Vinge spruter maling ut av rompa og duoen også ved tidligere anledninger har «leflet» med avføring i sine monumentale teateroppsetninger bør ifølge kritikerne diskvalifisere dem fra å motta statsstøtte.

Med unntak av et kort klipp av en erigert penis som når orgasme, er det ikke så mye i videoen til «This Is Now America» som har med kroppsvesker å gjøre. Videoen er derimot en kruttsterk kommentar til hva den amerikanske republikken er i ferd med å bli – og i forlengelsen av det som skjer på den andre siden av Atlanteren hva vi selv også står i fare for å bli, hvordan vi lukker øynene for en realitet vi ikke liker, og at vi som del av et likegyldig, for ikke å si apatisk, forbrukersamfunn, går dommedagen i møte med åpne øyne.

Sjekk også: De beste a-ha-låtene du ikke har hørt

I videoen følger vi en ung gutt med Joker-sminke og Joy Division-t-skjorte og hans mor i morgenkåpe inn i et vekselvis animert og filmet landskap fylt av marerittaktige bilder som fra tid til annen tangerer det apokalyptiske. Her er tegnede logoer til store amerikanske selskaper, popkulturelle referanser (men ikke til Tilbake til fremtiden) og nyhetsklipp vevd sammen med den øvrige handlingen til et kunstnerisk uttrykk som langt overgår den gjennomsnittlige musikkvideo. At Vinge/Müller mottar støtte fra den norske stat kan like godt forsvares gjennom denne som de omdiskuterte virkemidlene de bruker i andre deler av sin kunst.

For Magne Furuholmens del føyer «This Is Now America»-videoen seg inn i en stadig mer innholdsrik og variert portefølje som danner et bilde av et tidligere tenåringsidol som gjør at skeptikerne til hans kunst muligens bør la kritikken ligge. Dette er sterk – og viktig – kost.

Om jeg stadig elsker Amerika? Jepp. Vi har en livsvarig kontrakt, men jeg liker ikke utviklingen om dagen.

Se videoen her: