Nå er det en avholdt amerikansk låtskriver og musiker som deler favorittjulelåtene sine med leserne av Mitt liv som Erik. Jeff Wasserman har bodd i Norge siden 1983, og det betyr at han har vært her i mer enn halvparten av sitt liv. Som musiker er han nok aller mest kjent fra bluegrassbandet Gone At Last som også teller Kalle Aasland, Terje Kinn og Jørun Bøgeberg, og i 2009 solodebuterte han med albumet Jeffrey & The Free Radicals.

Om Jeff ikke er SÅ berømt som musiker, skal jeg hilse og si det stiller seg annerledes med låtene han skriver. Blant de mange klientene hans er artister og band som Henning Kvitnes, Jonas Fjeld, Dance With A Stranger, Rita Eriksen, Silje Nergaard, Jan Werner, Knut Reiersrud, Sissel Kyrkjebø, Respatexans, Sanna Salomonsen, Anne Linnet, Rick Danko og Tom Pacheco. Han er registrert med over 300 sanger i interesseorganisasjonen TONO, og eksempler på kunsten hans finner du på mer enn 75 av andres plater.

Se også: Favorittjulelåtene til Claudia Scott og Ole Evenrud

I høst vant han en meget velfortjent tekstforfatterpris, den såkalte Edvard-prisen som deles ut av TONO, i kategorien «Tekst» for sangen «Promised Land» med musikk av Knut Reiersrud. Jeff har også flere Spellemann-nominasjoner bak seg, både fra Gone At Last og som tekstforfatter.

Nevnes må også den lekre CD-utgivelsen The Meeting Of The Waters hvor han har gjort egne versjoner av 12 sanger der mange av dem er gjort veldig kjent av noen veldig kjente artister, samt et bonusopptak fra New York i 1979. Med på platen har han fått gode venner og beundrere som Claudia Scott, Jonas Fjeld, Knut Reiersrud, Paolo Vinaccia samt datteren Ella, i tillegg til et gjenforent Gone At Last og en låt med hans nyeste bandprosjekt The Expats. Her spiller Jeff sammen med eksilamerikanerne Bill Booth, Bill Troiani og Paul Brady, derav bandnavnet. Den meget eksklusive CDen (trykket i kun 300 eksemplarer) kan bestilles her da det stadig er noen få kopier igjen.

Nå skal vi imidlertid vandre ned «memory lane» med Jeff som forteller om sine låtvalg her. Nederst på siden finner du favorittene hans samlet i egne spillelister i Tidal og Spotify, så god fornøyelse! Nå gir vi ordet til Jeff:

Mine favorittjulelåter har røtter i barndommen i East Norwich, New York på 60-tallet. Da var julens magi ekte for meg. Selv om jeg vokste opp i en sekulær ikke-praktiserende jødisk familie (midt i et overveiende kristent nabolag), så trodde jeg helhjertet på Santa Claus lenger enn jeg ønsker å innrømme; jeg skrev ønskelister, var i ekstase over alle husene dekket med lys i alle farger og julenissen på taket, og sentrum i bygda var dekorert som julenissens verksted. På julaften speidet jeg og storesøsteren min etter julenissens slede på himmelen (komplett med reinsdyr). Foreldrene mine måtte gi seg, og vi fikk lov til å sette ut kakao til Santa, henge opp strømper på peisen på julaften og vi fikk presanger første juledag (slik det gjøres i USA).

Når jeg hører John Prines «Silent Night All Day Long» kommer alle minnene tilbake.

Hver jul på barneskolen feiret vi med å synge julesanger. Musikklæreren min, Mrs. Bentley fra Kentucky, lærte oss «Christmas Time’s A-Comin'» og «Beautiful Star of Bethlehem» mens hun spilte sangene på autoharpen sin. Jeg må innrømme at hun, ved siden av felespilleren Jeff Davis, var en meget viktig musikkmentor for meg i min barndom.

På radio var jeg ganske opptatt av låten «I Saw Mommy Kissing Santa Claus». Jeg ble ganske forvirret som seksåring; var det virkelig OK at Momma kunne kysse Santa Claus uten at Daddy ville bli sjalu? Versjonen er av Perry Como som var på topp på radio i 60-årene da jeg var liten gutt.

Elvis’ versjon av «Blue Christmas» hørte jeg ofte på bilradio, og den er fremdeles en favoritt. Men favorittversjonen er med Chaim Tennenbaum og the McGarrigle Sisters.

«O Holy Night» har er helt spesiell plass i hjertet mitt. Sangen bringer tilbake et minne som jeg aldri kommer til å glemme. Både jeg og min nå avdøde søster Patricia sang i skolens kor (hun sang førstesopran og jeg førstetenor). Hvert år hadde skolen en storstilt julkonsert sammen med korpset. Patricia var vikar for solisten på sangen «O Holy Night» som ble syk og meldte avbud like før konserten. Patricia sang som en gudinne den kvelden, nesten som om livet hennes var avhengig av å treffe de høye tonene med overbevisende klarhet og styrke. Hun fikk alle til å føle hårene på nakken reise seg og fikk stående applaus. Det var en av de få seirene hun hadde i et liv som ellers var fullt av alt for mye motvind. (Hun døde andre juledag 2014.)

«Silent Night» er en av de nydeligste sangene som noen gang har vært komponert. Jeg hørte sangen for første gang som barn i en film om første verdenskrig, hvor begge sidene i skyttergravene la ned våpnene på julaften, tok hverandre i hendene, delte sigaretter og sang «Silent Night»! Når jeg hører sangen i dag kan jeg nesten tro at fred på jord er mulig. Emmylous versjon er min all-time favoritt.

Harvey Reid er en fantastisk akustisk multiinstrumentalist som er lite kjent i Norge. Jeg traff ham da Claudia Scott og jeg spilte på Haugesund Roots Festival tidlig på 90-tallet. Da kjøpte jeg alle CDene hans, og siden har juleplaten hans blitt en årlig gjest ved bordet vårt hvert år på julaften. Hans instrumentale versjon av «Good King Wenceslas» (som vi også sang under det årlige
ungdomskolekorets julekonsert) skaper en stemning rundt bordet som «feels like home» her i Norge.

De to siste favorittjulelåtene må nok krediteres to av min co-writing-kolleger og nære venner, som etter 30 år i Norge jeg regner som nær familie; Knut Reiersrud og Øyvind «Elg» Elgenes. Elgs genuine og varme «Jul hos aille no» har kanskje ikke vært oppdaget av de største radiokanalene enda, men sangen ble spilt hjemme hos oss på «heavy rotasjon» da den kom ut i fjor!

Knut og Iver Kleives Blå Koral med instrumentalversjoner av salmer kom i 1991 og har siden vært spilt hver eneste Jul. «O, Bli Hos Meg» er det perfekte stykket musikk til å få skuldrene og julen til å senke seg.

Det er litt av en opplevelse å ha disse nære vennene i stua på julaften!

En av de vakreste erklæringer om brorskap, gavmildhet og tro er en sang de fleste nordmenn kjenner fra Sissel – «In the Bleak Midwinter». Men min favorittversjon er den folkelige og enkle av Cathy Burton. Ingen jul er komplett uten å høre og fordøye sangens skjønnhet og innhold. Det er dette jul egentlig handler om!

God jul, alle sammen – Peace on Earth, Joy, Health & Love to you all!!!