Det er 8. mars – den internasjonale kvinnedagen – og ikke overraskende handler hovedparolene i norske 8. marstog i år om kvinners soleklare rett til selvbestemt abort. Norske kvinner generelt er – forståelig nok – lite imponert over Høyres kyniske politiske spill der de med utspekulerte grep snudde vinden internt i Kristelig Folkeparti ved å komme med ulne «løfter» som førte til at Kjell Ingolf Ropstad og hans konservative fløy forhindret det som lenge så ut til å kunne føre til regjeringsskifte. At Høyre-leder og statsminister Erna Solberg vil få mye pepper i løpet av dagen er det liten tvil om, og la meg legge til for egen regning at det er høyst fortjent.

Dette skal for så vidt ikke handle om norsk politikk, men jeg synes en spilleliste som kun inneholder kvinnelige artister – i anledning dagen – bør ledsages av noen ord om at hver enkelt av oss er like mye verdt, at det bør være en selvfølge at vi alle har de samme mulighetene, de samme rettighetene, de samme forutsetningene for å lykkes i arbeidslivet eller i familielivet. Hvorvidt det handler om muligheten til å bestemme over sin egen kropp eller plukke opp en gitar er underordnet. Jeg klarer ikke for mitt bare liv å forstå hvorfor noen mener at det ene kjønnet, den ene nasjonaliteten eller hva det skal være, gjør noen bedre eller mer verdifulle enn andre. Vi er alle i den samme båten.

Feminisme er for øvrig ikke det samme som at menn skal være som kvinner eller omvendt. Feminisme er kampen for at alle skal ha det samme utgangspunktet, for at alle skal ha like rettigheter. Når lønnsforskjellene i Norge ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det fremdeles gjenstår 33 år med utjevning av lønninger i dagens tempo, er det grunn til å rope varsko. La meg også minne om at kvinner fremdeles er gjenstand for betydelig seksuell trakassering. At enkelte velger å bagatellisere #metoo er for meg komplett uforståelig, all den tid menn utøver til dels grovt maktmisbruk overfor kvinner i sårbare eller utsatte situasjoner. Ikke alle er like flinke til å ta til motmæle som for eksempel Sigrid Bonde Tusvik.

Men nå: Musikk. For ikke så mange år siden ville det vært langt vanskeligere å sette sammen en så omfangsrik spilleliste som jeg har gjort her med kun kvinnelige artister. Musikkbransjen var helt idiotisk mannsdominert, og selv om det er lang vei igjen til at maktfordelingen er jevnt fordelt har mye skjedd de siste 15-20 årene. For meg er det nå komplett meningsløst å skille mellom kvinnelige og mannlige artister hva kvalitet angår. At nivået har jevnet seg ut har nok mange årsaker, men en av dem er at mulighetene – både rent praktisk og hva angår sosial aksept – er blitt mye bedre.

I arbeidet med å sette sammen denne spillelisten gikk jeg blant annet gjennom stabelen med vinylplater som står nærmest platespilleren – altså nyanskaffelsene mine. Uten at jeg gidder å fintelle ser det ut til å være et nokså likt antall plater her med kvinnelige og mannlige artister, og det tror jeg sier langt mer om den proventvise fordelingen generelt i musikklivet enn om mine preferanser. Når jeg lager årslistene mine hvert år ser det også ut til at det sniker seg inn stadig flere kvinnelige artister, og det gleder meg. Jeg skal innrømme at jeg synes Susanne Sundfør var litt teit da hun for mange år siden gjorde opprør mot Spellemannprisens inndeling i mannlige og kvinnelige artister, men i ettertid ser jeg at hun var den kloke og at jeg var den teite.

Hun har en selvsagt plass på spillelisten Kule damer spessial der hele 365 låter med kvinnelige artister kjemper om oppmerksomheten. Mange av artistene her er yngre, altså sangere, musikere og låtskrivere som har dukket opp de siste ti årene eller så, men jeg har selvfølgelig ikke kunnet overse alle de som kom før dem. Her er derfor en salig blanding av tidsepoker og musikalske uttrykk. Her er X-Ray Spex og Billie Holiday, Sløtface og Ingeborg Oktober, Madonna og The Donnas, Sigrid og Dagny, Nina Hagen og Adele, Linda Ronstadt og Salt-N-Pepa, Fatoumata Diawara og Kylie Minogue, Ida Jenshus og Nico, Throwing Muses og Crystal Gayle, Elvira og Hilma Nikolaisen, The Runaways og Mitski, The Northern Belle og Hedvig Mollestad Trio, Kari Bremnes og Patti Smith, Mari Boine og Miriam Makeba. Noen få artister er med i flere sammenhenger (for eksempel Annie Lennox – både solo og mer Eurythmics, og Tracey Thorn – både solo og med Everything But The Girl), men som hovedregel har jeg kjørt en sang per artist.

Det er mange flere enn de 365 artistene som kunne vært med her. Jeg har garantert glemt mange, og jeg har av forskjellige årsaker utelatt enkelte. Så beklager til de som savner sine favoritter, det ligger ingen vrang vilje bak. Se det heller som et gledelig symptom på at mangfoldet blant dagens artister er så stort – kvinnelige som mannlige – at det ikke er mulig å favne alt som favnes bør. Jeg vil likevel hevde at denne spillelisten er helt eksepsjonelt bra. Dessuten er den så lang at den varer et helt døgn. God fornøyelse og god. 8. mars!

Sjekk også: De 10 beste Talk Talk-låtene