Jeg er ikke et sekund i tvil om hva som er tidenes beste gitarsolo. I selskap med gitarister som Carlos Santana, Jimi Hendrix, Jeff Beck, Prince, Eric Clapton, Brian May, Neil Young, Jimmy Page og en drøss med andre, er det én mann som med én uslåelig gitarsolo troner over alt disse har gjort, og det er David Gilmour. Det han får ut av gitaren sin på «Comfortably Numb» fra Pink Floyds episke 1979-album The Wall er simpelthen uovertruffent i mine ører. Den mer enn seks minutter lange låta inneholder attpåtil to gitarsoloer – den første er kort og litt nedpå, starter på tominuttersmerket og er en indikasjon på det drønnet som skal komme med den andre ganske nøyaktig fire og et halvt minutt ut. Det er her Gilmours gitar tar fyr for alvor. Han gir seg i kast med en gitarsolo som på alle måter er karrieredefinerende, og det fra en mann som tidligere blant annet har gjort den enestående «Echoes». Men den blekner i dette selskapet. Vær gjerne uenig, men jeg lar meg ikke rokke, «Comfortably Numb» er så bra som det blir, den er selve endestasjonen.

Se også: De 100 beste låtene fra 1970-tallet

Gratulerer med 70-årsdagen, David Gilmour!